1. Hele Judas folk tok og gjorde Ussia, som da var seksten år gammel, til konge etter hans far Amasja.
2. Han gjorde Eilat til en befestet by og vant den tilbake til Juda, etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
3. Ussia var seksten år gammel da han ble konge. Han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.
4. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort.
5. Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte seg på Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel.
6. Han dro ut og kjempet mot filistrene og rev ned bymuren i Gat og Jabne og Asjdod. Han bygde byer ved Asjdod og på andre steder i filistrenes land.
7. Gud hjalp ham mot filistrene og mot de araberne som bodde i Gur-Ba’al, og mot me’unittene.
8. Og ammonittene kom med gaver til Ussia. Hans navn nådde helt til Egypt, for han ble overmåte mektig.
9. Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen, og på den måten gjorde han disse stedene faste og sterke.
10. Han bygde også tårn i ørkenen og hogg ut mange brønner, for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høysletten. Han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i hagene, for jordbruket lå ham på hjertet.
11. Ussia hadde en krigsdyktig hær, som dro ut i strid i flokker, mønstret og talt av statsskriveren Je’uel og tilsynsmannen Ma’aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.
12. To tusen seks hundre var det fulle tallet på de djerve stridsmennene som var familieoverhoder.
13. Under dem sto en krigshær på tre hundre og sju tusen fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot, og som hjalp kongen mot fienden.
14. Hele denne hæren utrustet Ussia med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngesteiner.
15. I Jerusalem fikk han laget krigsmaskiner som var oppfunnet av kloke menn. De skulle stilles opp på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store steiner. Hans navn nådde vidt omkring, for han ble hjulpet på underfull måte, og han fikk stor makt.
16. Men da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret.
17. Presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.
18. De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er viet til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir deg ikke til ære for Gud Herren.
19. Da ble Ussia vred. Han holdt et røkelseskar i hånden og ville nettopp til å brenne røkelse. Men da hans vrede brøt løs mot prestene, brøt det ut spedalskhet i hans panne, mens han sto der foran prestene i Herrens hus ved røkofferalteret.
20. Da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham raskt bort derfra, og selv skyndte han seg også å komme ut, for Herren hadde slått ham.
21. Siden var kong Ussia spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam sto for kongens hus og dømte landets folk.
22. Det som ellers er å fortelle om Ussia, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Jesaja, Amos’ sønn, skrevet opp.
23. Ussia la seg til hvile hos sine fedre. De begravde ham nær hans fedre på den begravelsesplassen som tilhørte kongene. For de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam ble konge etter ham.