1. Men Judas konge Josjafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.
2. Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut mot ham, og sa til kong Josjafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler Herrens vrede over deg.
3. Likevel er det også funnet noe godt hos deg. For du har utryddet Astarte-bildene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.
4. Josjafat ble nå en tid i Jerusalem. Siden dro han igjen ut iblant folket, fra Be’er-Sjeba til Efra’im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5. Han innsatte dommere i landet, i hver av de befestede byene i Juda.
6. Og han sa til dommerne: Akt vel på det dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos dere så ofte dere dømmer.
7. Så la nå Herrens frykt være over dere! Vær varsomme med hva dere gjør. For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.
8. Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene og prestene og noen av Israels slekters overhoder til å dømme i Herrens saker og rettstretter. For de var vendt tilbake til Jerusalem.
9. Og han ga dem denne befaling: Slik skal dere gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:
10. Hver gang det blir lagt fram for dere en rettssak av deres brødre, de som bor rundt om i sine byer - enten det nå gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal dere advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over dere og deres brødre. Slik skal dere gjøre, ellers kommer dere til å dra skyld over dere.
11. I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være formann for dere. Og i alle kongens saker skal Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, være formann. Og levittene skal være tilsynsmenn under dere. Ta nå fatt på verket med godt mot! Herren være med den som gjør det som rett er! #15:7.