1. Manasse var tolv år gammel da han ble konge. Han regjerte femtifem år i Jerusalem.
2. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte de avskyelige skikkene hos de hedningefolkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
3. Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, og reiste altere for Ba’alene og laget Astarte-bilder. Han tilba hele himmelens hær og dyrket den.
4. Han bygde altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn bo til evig tid.
5. Han bygde altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus.
6. Han lot sønnene sine gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal, og han ga seg av med å spå av skyene og tyde varsler og drive trolldom. Han skaffet seg dødningemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, så han vakte hans harme.
7. Han satte det utskårne bilde som han hadde laget, i Guds hus, det huset Gud hadde talt om til David og hans sønn Salomo da han sa: I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid.
8. Jeg vil ikke mer la Israel vandre hjemløs bort fra det landet jeg bestemte for deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, etter hele den lov, de bud og de forskrifter de fikk gjennom Moses.
9. Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere, så de gjorde enda mer ondt enn de hedningefolkene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
10. Herren talte til Manasse og hans folk, men de aktet ikke på det.
11. Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme over dem. De fanget Manasse med kroker og bandt ham med to kobberlenker og førte ham til Babel.
12. Men da han var kommet i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Guds åsyn.
13. Og da han ba til Herren, bønnhørte han ham. Herren hørte hans ydmyke begjæring og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt rike igjen. Da sannet Manasse at Herren er Gud.
14. Siden bygde han en ytre mur for Davids by vest for Gihon i dalen og til inngangen gjennom Fiskeporten og lot den gå rundt omkring Ofel. Han gjorde den meget høy. Og i alle de befestede byene i Juda innsatte han krigshøvedsmenn.
15. Han tok bort de fremmede gudene og avgudsbildet fra Herrens hus og alle de altrene han hadde bygd på det berget hvor Herrens hus sto, og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen.
16. Så satte han Herrens alter i stand og ofret fredsoffer og takkoffer på det. Han befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.
17. Likevel ofret folk ennå på haugene, men bare til Herren sin Gud.
18. Det som ellers er å fortelle om Manasse og om hans bønn til sin Gud og om de ordene som seerne talte til ham i Herrens, Israels Guds navn, det er skrevet i Israels kongers krønike.
19. Om hans bønn og bønnhørelse, om all hans synd og troløshet og de stedene hvor han bygde offerhauger og satte opp Astarte-bilder og de utskårne bildene, før han ydmyket seg - om dette er det skrevet i Hosais’ krønike.
20. Manasse la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus. Og hans sønn Amon ble konge etter ham.
21. Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem.
22. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far Manasse hadde gjort. Alle de utskårne bildene som hans far Manasse hadde laget, dem ofret Amon til og dyrket dem.
23. Men han ydmyket seg ikke for Herrens åsyn, som hans far Manasse hadde gjort. Denne Amon bare økte sin syndeskyld.
24. Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans hus.
25. Men landets folk slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot Amon, og så gjorde de hans sønn Josjia til konge etter ham.