1. Hiskia ble konge da han var tjuefem år gammel. Han regjerte tjueni år i Jerusalem. Hans mor hette Abia, Sakarjas datter.
2. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.
3. I sin regjerings første år, i den første måneden, åpnet han igjen dørene til Herrens hus og satte dem i stand.
4. Så hentet han prestene og levittene og samlet dem på den åpne plassen mot øst.
5. Og han sa til dem: Hør på meg, levitter! Hellige nå dere selv, og hellige Herrens, deres fedres Guds hus og få urenheten ut av helligdommen!
6. For våre fedre har båret seg troløst at og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham. De har vendt sitt åsyn bort fra Herrens tabernakel og vendt ham ryggen.
7. De har også stengt dørene til forhallen og slokket lampene og ikke brent røkelse og ikke ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
8. Derfor er Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Og han har overgitt dem til mishandling, til ødeleggelse og til spott, slik som dere kan se med egne øyne.
9. Derfor er våre fedre falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap.
10. Nå har jeg i sinne å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
11. Mine sønner, nå må dere ikke være dovne! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans åsyn og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse for ham.
12. Så tok da levittene fatt på arbeidet. Av kahatittenes barn var det Mahat, Amasais sønn, og Joel, Asarjas sønn. Av Meraris barn var det Kis, Abdis sønn, og Asarja, Jehallelels sønn. Av gersjonittene var det Joah, Simmas sønn, og Eden, Joahs sønn.
13. Av Elisafans barn var det Simri og Je’uel, av Asafs barn var det Sakarja og Mattanja.
14. Av Hemans barn var det Jehuel og Sjime’i. Av Jedutuns barn var det Sjemaja og Ussiel.
15. De samlet brødrene sine og helliget seg. Så gikk de inn for å rense Herrens hus, slik som kongen hadde befalt etter Herrens ord.
16. Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det. Og all den urenheten som de fant i Herrens tempel, førte de ut i forgården til Herrens hus. Der tok levittene imot det og bar det ut til Kedron-bekken.
17. Den første dagen i den første måneden begynte de å hellige seg. Og den åttende dagen i måneden gikk de inn i Herrens forhall og helliget Herrens hus i åtte dager. Og den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.
18. Deretter gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus og brennofferalteret med alt som hører til det, og skuebrødsbordet med alt som hører til det.
19. Og alle de karene som kong Akas i sin troløshet hadde vanhelliget mens han var konge, dem har vi satt i stand og helliget. Nå står de foran Herrens alter.
20. Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens høvdinger og gikk opp til Herrens hus.
21. De kom med sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker til syndoffer for riket og for helligdommen og for Juda. Han befalte Arons barn, prestene, å ofre dem på Herrens alter.
22. De slaktet da oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Så slaktet de værene og stenket blodet på alteret. Så slaktet de lammene og stenket blodet på alteret.
23. Deretter førte de syndofferbukkene fram foran kongen og menigheten, og de la hendene på dem.
24. Og prestene slaktet dem og stenket blodet av dem på alteret som syndoffer, til soning for hele Israel. For kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.
25. Og han lot levittene stille seg opp i Herrens hus med cymbler og harper og sitarer, slik som David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde foreskrevet. For det var Herren som hadde gitt denne forskriften gjennom profetene sine.
26. Levittene sto med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene.
27. Så bød Hiskia at de skulle ofre brennofferet på alteret. På samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene å lyde, ledsaget av Davids, Israels konges instrumenter.
28. Hele menigheten kastet seg ned mens sangen lød og trompetene klang. Alt dette varte til ofringen var fullført.
29. Da de var ferdige med ofringen, falt de på kne, både kongen og alle de som var sammen med ham, og de tilba.
30. Så befalte kong Hiskia og høvdingene at levittene skulle love Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de lovet ham med fryd og bøyde seg ned og tilba.
31. Hiskia tok da til orde og sa: Nå har dere innviet dere selv til Herren. Kom nå hit og før fram slaktofferet og takkofferet til Herrens hus! Da kom menigheten med slaktoffer og takkoffer. Hver den som var drevet av sitt hjerte til det, kom også med brennoffer.
32. Og tallet på de brennofrene som menigheten førte fram, var sytti okser, ett hundre værer og to hundre lam. Alt dette var til brennoffer for Herren.
33. De andre ofrene som ble båret fram, var seks hundre storfe og tre tusen småfe.
34. Det var ikke prester nok til å flå alle brennofrene, derfor fikk de hjelp av sine brødre levittene til arbeidet var ferdig, og til de andre prestene hadde helliget seg. For levittene hadde et mer villig hjerte til å hellige seg enn prestene.
35. Det var også en mengde brennoffer. Til det kom fettstykkene av fredsofrene og de drikkoffer som hørte til brennofrene. Slik kom tjenesten i Herrens hus i sin rette skikk.
36. Og Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for folket. For alt dette var skjedd med én gang.