Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36

Gammel Testament

Nytt Testament

2 Krønikebok 31 Norsk Bibel 88-07 (NB)

Hiskia utrydder avgudsdyrkelsen, og ordner tempelgudstjenesten

1. Da de nå var ferdige med alt dette, dro alle de israelittene som var til stede, ut i byene i Juda. De knuste billedstøttene og hogg Astarte-bildene i stykker og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda og Benjamin og i Efra’im og Manasse, til det ikke var noe igjen av dem. Så vendte alle Israels barn hjem igjen til sine byer, hver til sin eiendom.

2. Hiskia ordnet prestenes og levittenes skift, etter som de hørte til det ene eller det andre skiftet, så både prestene og levittene fikk hver sin særskilte tjeneste med å bære fram brennoffer og fredsoffer, å utføre gudstjenesten og å synge Herrens lov og pris i portene til hans leir.

3. Det som kongen ga av sin eiendom, skulle brukes til brennofrene, morgen-brennoffer og kvelds-brennoffer og brennofrene på sabbatene og nymånedagene og høytidene, slik som det står skrevet i Herrens lov.

4. Og kongen befalte folket som bodde i Jerusalem, at de skulle gi prestene og levittene deres del, så de kunne holde fast ved Herrens lov.

5. Da denne befalingen ble kjent, ga Israels barn førstegrøde i stor mengde, både av korn og most og olje og honning og av all annen grøde på marken. De kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde.

6. De av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom også med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud. De la dem opp haug ved haug.

7. I den tredje måneden begynte de å hope opp haugene, og i den sjuende måneden ble de ferdige med det.

8. Da Hiskia og høvdingene kom og så haugene, priste de Herren og hans folk Israel.

9. Da så Hiskia spurte prestene og levittene om haugene,

10. svarte ypperstepresten Asarja av Sadoks hus: Siden de begynte å komme med gaver til Herrens hus, har vi fått ete oss mett og fått rikelig til overs. For Herren har velsignet sitt folk, så vi har fått hele denne rikdommen til overs.

11. Da befalte Hiskia at det skulle innredes rom i Herrens hus. Da det var gjort,

12. kom folket ærlig og redelig med førstegrøden og tienden og de hellige gavene og la dem inn der. Levitten Konanja hadde oppsyn med dette, og nest etter ham hans bror Sjime’i.

13. Men Jehiel og Asasja og Nahat og Asael og Jerimot og Josabad og Eliel og Jismakja og Mahat og Benaja var oppsynsmenn under Konanja og hans bror Sjime’i, etter pålegg av kong Hiskia og Asarja, forstanderen for Guds hus.

14. Levitten Kore, Jimnas sønn, som var dørvokter mot øst, hadde oppsynet med de frivillige gavene til Gud og skulle dele ut Herrens offergaver og de høyhellige gavene.

15. Under ham sto Eden og Minjamin og Jesjua og Sjemaja, Amarja og Sjekanja. De skulle være tillitsmenn i prestenes byer. De skulle dele ut gavene til sine brødre etter deres skift; både til store og små,

16. til alle av mannkjønn, fra treårsalderen og oppover, uten hensyn til deres ættelister, som kom til Herrens hus for hver dag for å få det de den dagen trengte under den tjenesten de hadde å utføre etter sine skift.

17. Prestene var oppskrevet i listene etter sine familier, og levittene fra tjueårsalderen og oppover, etter det de hadde å utføre i sine skift.

18. De skulle også dele ut gavene til dem som var oppskrevet av deres små barn, koner, sønner og døtre, så mange som de var. For med troskap helliget de seg til tjenesten.

19. For dem av Arons sønner, prestene, som bodde på markene omkring sine byer, var det i hver by noen navngitte menn som skulle dele ut til alt mannkjønn blant prestene det som tilkom dem, likeså til alle dem av levittene som var oppskrevet i ættelistene.

20. Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt og rett og sant i Herrens, hans Guds øyne.

21. Og alt det som han tok seg fore, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus, eller det gjaldt loven og budet, det gjorde han av hele sitt hjerte idet han søkte sin Gud. Og det lyktes for ham.