1. I det trettisjette år av Asas regjering dro Israels konge Basja opp mot Juda. Han bygde festningsverker i Rama, for at ingen skulle få komme fra eller til kong Asa i Juda.
2. Da tok Asa sølv og gull ut av skattkamrene i Herrens hus og kongens hus og sendte det til kongen i Syria, Benhadad, som bodde i Damaskus, med dette budskapet:
3. Mellom meg og deg er det jo et forbund, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg sølv og gull. Bryt nå ditt forbund med Basja, Israels konge, så han må dra bort fra meg!
4. Benhadad hørte på det som kong Asa sa, og sendte hærførerne sine mot Israels byer. De inntok Ijon og Dan og Abel-Majim og alle forrådene i Naftalis byer.
5. Da Basja hørte dette, holdt han opp med å bygge festningsverker i Rama og oppga dette arbeidet.
6. Men kong Asa tok hele Juda med seg, og de førte bort steinene og tømmeret som Basja hadde brukt til festningsarbeidet i Rama. Med dette bygde de Geba og Mispa om til festninger.
7. På den tiden kom seeren Hanani til Judas konge Asa og sa til ham: Fordi du satte din lit til kongen i Syria og ikke til Herren din Gud, derfor har syrerkongens hær sluppet ut av hendene på deg.
8. Var ikke etiopierne og libyerne en stor hær med stridsvogner og hestfolk i stor mengde? Men fordi du den gang satte din lit til Herren, ga han dem i din hånd.
9. For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte. Du har båret deg uforstandig at i dette, for fra nå av skal du alltid ha krig.
10. Men Asa ble harm på seeren og satte ham i fengsel, så vred var han på ham for dette. På samme tid for han også hardt fram mot andre av folket.
11. Det som er å fortelle om Asa, både i hans første og i hans senere dager, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
12. I sin regjerings trettiniende år ble Asa syk i føttene. Hans sykdom ble verre og verre, men ikke engang under sykdommen søkte han Herren, men bare legene.
13. Og Asa la seg til hvile hos sine fedre og døde i sin regjerings førtiførste år.
14. De begravde ham i det gravstedet han hadde latt hogge ut for seg i Davids by. Og de la ham på et leie som var fylt med velluktende urter og forskjellige blandede salver. Og de brente et veldig bål til ære for ham. #21:19.