1. Kor fager du er, ¬min hugnad!Kor fager du er!Dine augo attom sløret ¬er som duer.Ditt hår er som ein geiteflokk,dansande nedetter Gileads ¬fjell.
2. Dine tenner ¬er som nyklypte sauer,nett komne or laug.Tvillingar har dei alle,og ingen av dei ¬har mist sine lam.
3. Dine lipper ¬er som ei skarlaksnor,og yndefull er din munn.Som ei skive av eit granatepleer di panne attom sløret.
4. Din hals er som Davids-tårnet,bygt til våpenhus.Tusen skjold heng der inne,alle er skjold åt kjemper.
5. Din barm ¬er som to rådyrkalvar,som tvillingar åt ei hind,beitande mellom liljer.
6. Når dagen svalnar ¬og skuggane flyr,går eg til myrraåsen,til haugen der røykjelse angar.
7. Alt hjå deg er fagert, ¬min hugnad.Det finst ikkje lyte på deg.
8. Kom med meg frå Libanon, ¬mi brur,kom med meg frå Libanon!Stig ned frå Amanas tind,frå toppen av Senir ¬og Hermon,frå løveheimar, frå panterfjell.
9. Du har fanga min hug, ¬mi syster, mi brur.Du har fanga min hug ¬med eit einaste augnekast,med ei av lekkjene om din hals.
10. Kor fager din kjærleik er, ¬mi syster, mi brur!Din kjærleik er betre enn vin,og angen av dine salvarmeir ljuvleg enn balsam.
11. Av honning dryp dine lipper, ¬mi brur.Honning og mjølk ¬er under di tunge.Angen av kleda dineer som angen på Libanon.
12. Ein avstengd hage er mi syster, ¬mi brur,ein avstengd hage ¬med kjelda forsegla.
13. Dine lemer er som ein lund ¬av granataplarmed den gildaste frukt,av hennabuskar ¬og nardusplanter,
14. nardus, krokus, kalmus ¬og kanelog angande tre av alle slag,myrra, aloë ¬og alle slag balsam.
15. Du er som kjelda i ein hage,ei oppkome ¬med sildrande vatn,som bekker frå Libanon.
16. «Vakna, nordavind!Kom, sønnavind!Blås igjennom min hage,så angen får strøyma fritt.Gjev min ven ville koma ¬til sin hageog eta hans herlege frukt!»