1. Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det andre året etter at de var gått ut av landet Egypt, i den første måneden. Og han sa:
2. Israels barn skal holde påske på den fastsatte tid.
3. Den fjortende dagen i denne måneden, mellom de to aftenstundene, skal dere holde påske på den fastsatte tid. Dere skal holde den etter alle lover og forskrifter som gjelder om den.
4. Da talte Moses til Israels barn og sa at de skulle holde påske.
5. Og de holdt påske i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom de to aftenstundene, i Sinai ørken. Nøyaktig som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn.
6. Men det var noen menn som var blitt urene ved et lik, så de ikke kunne holde påske den dagen. Disse mennene trådte samme dagen fram for Moses og Aron,
7. og de sa til ham: Vi er blitt urene ved et lik. Hvorfor skal vi bli nektet å bære fram Herrens offer til fastsatt tid sammen med de andre Israels barn?
8. Da sa Moses til dem: Vent, så jeg kan få høre hva Herren befaler om dere.
9. Og Herren talte til Moses og sa:
10. Tal til Israels barn og si: Om noen blant dere eller blant deres etterkommere er blitt uren ved et lik eller er på lang reise, skal han likevel holde påske for Herren.
11. I den andre måneden, på den fjortende dagen, mellom de to aftenstundene, skal de holde påske. Med usyret brød og bitre urter skal de ete påskelammet.
12. De skal ikke levne noe av det til om morgenen og ikke bryte noe ben på det. De skal i ett og alt holde påske etter loven som gjelder for den.
13. Men den som er ren og ikke er på reise og enda lar være å holde påske, han skal utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar fram Herrens offer til fastsatt tid. Den mannen skal lide for sin synd.
14. Og når en fremmed oppholder seg hos dere og vil holde påske for Herren, så skal han holde den etter loven om påsken og etter forskriftene om den. Det skal gjelde én lov for dere, både for den fremmede og for den innfødte i landet.
15. Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen.
16. Slik var det alltid: Skyen dekket det*, og om natten var det som et ildskjær.
17. Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn straks opp; på det stedet hvor skyen senket seg ned, der slo Israels barn leir.
18. Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Alle de dagene skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir.
19. Når skyen ble over tabernaklet i mange dager, rettet Israels barn seg etter det som Herren hadde sagt, og brøt ikke opp.
20. Stundom hendte det at skyen bare var noen få dager over tabernaklet. Etter Herrens befaling lå de da i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
21. Men stundom hendte det at skyen var der bare fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Eller den var der en dag og en natt, når skyen løftet seg, brøt de opp.
22. Eller den var der et par dager eller en måned eller enda lenger. Når skyen drøyde så lenge og ble liggende over tabernaklet, lå Israels barn i leir og brøt ikke opp. Men når skyen løftet seg, brøt de opp.
23. Etter Herrens befaling leiret de seg, og etter Herrens befaling brøt de opp. De rettet seg etter det som Herren hadde sagt - etter det som Herren hadde befalt ved Moses.