1. Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko. Og han sa:
2. Byd Israels barn at de skal gi levittene byer til å bo i av den arveeiendommen de får. Dessuten skal de gi levittene jordstykker rundt omkring disse byene.
3. De skal ha byene til å bo i, og jordstykkene som hører til, skal være til beite for deres kveg og for deres husdyr og for hva de ellers har av dyr.
4. Beitemarkene omkring byene, som dere skal gi levittene, skal strekke seg fra bymuren tusen alen utover på alle kanter.
5. Utenfor byen skal dere måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sørsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten. Dette skal være de beitemarkene de har rundt disse byene.
6. De byene dere skal gi levittene, skal være seks tilfluktssteder*, for at drapsmenn kan flykte dit. I tillegg til disse skal dere gi dem førtito byer.
7. I alt skal dere gi levittene førtiåtte byer med beitemarkene som hører med.
8. Og av de byene som dere skal gi dem av Israels barns eiendom, skal dere ta flere byer i de store stammene og færre i de mindre. Hver av stammene skal gi levittene byer ettersom de har fått land til.
9. Og Herren talte til Moses og sa:
10. Tal til Israels barn og si til dem: Når dere er gått over Jordan inn i Kana’ans land,
11. da skal dere velge ut noen byer som kan være tilfluktssteder for dere, for at en drapsmann som av vanvare slår noen i hjel, kan flykte dit.
12. Disse byene skal dere ha til tilfluktssteder for drapsmannen når han flykter fra blodhevneren, for at han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten.
13. Og de av deres byer som dere skal gi til tilfluktssteder, skal være seks i tallet.
14. Tre av byene skal dere gi på den andre siden av Jordan, og de tre andre byene skal dere gi i Kana’ans land. De skal være tilfluktssteder.
15. Både for Israels barn og for de fremmede og innflytterne som bor blant dere, skal disse seks byene være tilfluktssteder, så hver den som av vanvare slår noen i hjel, kan flykte dit.
16. Den som slår noen med et jernredskap så han dør, han er en drapsmann, og drapsmannen skal dø.
17. Den som tar en stein i sin hånd stor nok til å drepe med og slår noen med den så han dør, han er en drapsmann, og drapsmannen skal dø.
18. Eller om en har et redskap av tre i hånden, som han kan drepe folk med, og slår noen med det så han dør, da er han en drapsmann, og drapsmannen skal dø.
19. Blodhevneren kan drepe drapsmannen. Når han treffer på ham, kan han drepe ham.
20. Dersom en støter til noen av hat eller kaster noe på ham med vilje så han dør,
21. eller av fiendskap slår ham med hånden så han dør, da skal den som slo, late livet. Han er en drapsmann. Blodhevneren kan drepe drapsmannen når han treffer på ham.
22. Men dersom en støter til noen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noe ondt,
23. eller uten å se ham rammer ham med en stein stor nok til å drepe ham med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noe ondt,
24. da skal menigheten dømme mellom ham som slo og blodhevneren, etter disse lover.
25. Menigheten skal verge drapsmannen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsbyen som han var flyktet til. Der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige oljen - er død.
26. Men dersom drapsmannen kommer utenfor grensen til den tilfluktsbyen som han har flyktet til,
27. og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsbys område og dreper drapsmannen, så har han ingen blodskyld på seg.
28. For drapsmannen skal bli i sin tilfluktsby til ypperstepresten er død. Men etter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygden hvor han har sin eiendom.
29. Dette skal være en rettsordning for dere fra slekt til slekt, hvor dere så bor.
30. Om en slår noen i hjel, skal drapsmannen lide døden etter at vitner er hørt. Men ett vitne er ikke nok til at noen dømmes til døden.
31. Dere skal ikke ta imot løsepenger for en drapsmanns liv når han er skyldig til døden. Han skal dø.
32. Og dere skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsby, så han kan vende tilbake og slå seg ned i landet før presten er død.
33. Dere skal ikke vanhellige det landet dere bor i. For blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som blir utøst der, uten ved at den som utøser blodet, må dø.
34. Du skal ikke gjøre landet dere bor i urent, det landet der jeg bor midt iblant dere. For jeg er Herren, som bor midt iblant Israels barn. #5:3. 2Mos 29:45. 3Mos 18:24,25. 26:10.