1. Herren talte til Moses og sa:
2. Lag deg to trompeter av sølv. I hamret arbeid skal du lage dem. Du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte opp.
3. Når de blåser i dem begge, skal hele menigheten samle seg hos deg ved inngangen til sammenkomstens telt.
4. Blåser de bare i den ene, skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle seg hos deg.
5. Men når dere blåser alarm, skal de leirene som ligger mot øst, bryte opp.
6. Og når dere blåser alarm andre gangen, skal de leirene som ligger mot sør, bryte opp. Det skal blåses alarm når de skal bryte opp.
7. Men når menigheten skal kalles sammen, skal dere blåse i trompetene, men ikke blåse alarm.
8. Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt.
9. Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender.
10. På deres gledesdager og deres høytider og deres nymånedager skal dere blåse i trompetene når dere ofrer brennoffer og fredsoffer. De skal minne om dere for deres Guds åsyn. Jeg er Herren deres Gud.
11. Og det skjedde i det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, da løftet skyen seg fra vitnesbyrdets tabernakel.
12. Og Israels barn brøt opp og dro i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen senket seg ned i ørkenen Paran.
13. Dette var første gangen de brøt opp, og det var etter Herrens ord ved Moses.
14. Først brøt Judas barns leir opp med sitt banner, hær etter hær. Høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.
15. Høvdingen for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.
16. Høvdingen for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.
17. Så ble tabernaklet tatt ned, og Gersjons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt opp.
18. Så brøt Rubens leir opp med sitt banner, hær for hær. Høvdingen for deres hær var Elisur, Sjede’urs sønn.
19. Høvding for Simeons stammes hær var Sjelumiel, Surisjaddais sønn.
20. Høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De’uels sønn.
21. Så brøt kahatittene opp, de som bar de høyhellige ting, og før de kom fram, hadde de andre reist tabernaklet.
22. Så brøt Efra’ims leir opp med sitt banner, hær etter hær. Høvdingen for deres hær var Elisjama, Ammihuds sønn.
23. Høvding for Manasses stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.
24. Høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.
25. Så brøt Dans leir opp med sitt banner, hær etter hær - de var hele togets baktropp. Høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.
26. Høvding for Asjers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.
27. Høvding for Naftalis stammes hær var Akira, Enans sønn.
28. Slik var Israels barn fylket når de brøt opp, hær for hær. Så brøt de opp.
29. Og Moses sa til midianitten Hobab, Re’uels sønn, Moses’ svoger: Vi bryter nå opp for å dra til det stedet som Herren har talt om og sagt: Jeg vil gi dere det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovt Israel alt det som godt er.
30. Men han svarte: Jeg vil ikke gå med deg. Jeg vil dra hjem til landet mitt og slekten min.
31. Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen. Du skal være vårt øye.
32. Går du med oss, da vil vi la deg få godt av det gode som Herren gjør mot oss.
33. Så dro de da fra Herrens berg tre dagsreiser fram. Herrens paktsark dro foran dem de tre dagsreisene for å finne et hvilested for dem.
34. Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
35. Og når arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, så dine fiender spres, og de som hater deg, flyr for ditt åsyn!
36. Og når arken hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!