Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36

Gammel Testament

Nytt Testament

4 Mosebok 31 Norsk Bibel 88-07 (NB)

Krig med midianittene

1. Herren talte til Moses og sa:

2. Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Deretter skal du samles til dine fedre.

3. Da talte Moses til folket og sa: Noen av dere må ruste seg til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian.

4. Tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal dere sende ut i strid.

5. Så ble der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen rustet til strid.

6. Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten. Han hadde med seg helligdommens redskaper og larmtrompetene.

7. Og de kjempet mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alle menn i hjel.

8. Og blant dem de slo i hjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba - Midians fem konger. Også Bileam, Beors sønn, slo de i hjel med sverdet.

9. Og Israels barn førte Midians kvinner og barn bort som fanger. Alle deres husdyr og all deres buskap og alt deres gods tok de til bytte.

10. Alle byene overalt hvor de bodde, og alle teltleirene brente de opp med ild.

11. De tok alt byttet, alt det de hadde tatt i krigen, både folk og fe,

12. og de førte fangene og byttet, alt hærfanget, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns forsamling, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.

13. Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk for å møte dem utenfor leiren.

14. Men Moses ble vred på lederne over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.

15. Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinner leve?

16. Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.

17. Slå nå i hjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.

18. Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal dere la leve. De skal høre dere til.

19. Så skal dere holde dere utenfor leiren i sju dager! Hver den av dere som har slått noen i hjel, og hver som har rørt ved en som er slått i hjel, skal rense seg på den tredje og på den sjuende dagen - både dere og fangene deres.

20. Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av geitehår, og alle trekar skal dere rense.

Byttet deles

21. Eleasar, presten, sa til krigsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbudet som Herren har gitt Moses:

22. Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,

23. alt som tåler ild, skal dere la gå gjennom ilden, så blir det rent. Men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal dere la gå gjennom vann.

24. Den sjuende dagen skal dere vaske deres klær, så blir dere rene. Og deretter kan dere komme inn i leiren.

25. Og Herren sa til Moses:

26. Ta tallet på hele det bortførte byttet, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.

27. Og du skal dele byttet i to deler mellom krigsfolket som dro ut i striden, og hele menigheten.

28. Du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som dro ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og av eslene og småfeet.

29. Dette skal dere ta av den halvdelen som tilfaller krigsfolket. Du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.

30. Av den halvdelen som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og eslene og småfeet - av alt feet. Og du skal gi dem til levittene, som tar vare på tjenesten ved Herrens tabernakel.

31. Og Moses og Eleasar, presten, gjorde slik som Herren hadde befalt Moses.

32. Og byttet - det som var igjen av alt hærfanget som stridsmennene hadde tatt, var: av småfe seks hundre og syttifem tusen,

33. av storfe syttito tusen,

34. av esler sekstien tusen.

35. Av mennesker, kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn, var det i alt trettito tusen.

36. Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - besto av tre hundre og trettisju tusen fem hundre småfe,

37. derav seks hundre og syttifem som avgift til Herren,

38. trettiseks tusen storfe, derav syttito som avgift til Herren,

39. og tretti tusen fem hundre esler, derav sekstien som avgift til Herren.

40. Tallet på mennesker var seksten tusen, derav trettito som avgift til Herren.

41. Moses ga avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, slik Herren hadde befalt Moses.

42. Den halvdelen som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -

43. den halvdelen som tilfalt menigheten - besto av tre hundre og trettisju tusen fem hundre småfe,

44. trettiseks tusen storfe,

45. tretti tusen fem hundre esler

46. og seksten tusen mennesker.

47. Av denne halvdelen, den som tilfalt Israels barn, tok Moses ut én av femti, både av mennesker og av dyr, og ga dem til levittene, som hadde tjenesten ved Herrens tabernakel, slik som Herren hadde befalt Moses.

48. Så gikk lederne over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, fram for Moses.

49. Og de sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på stridsmennene som sto under vår befaling, og det mangler ikke én mann av oss.

50. Derfor bærer vi fram som gave til Herren det som hver enkelt av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, øreringer og kulekjeder. Det skal være en soning for oss for Herrens åsyn.

51. Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alt var fint utførte ting.

52. Hele den gaven av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre ga til Herren, var seksten tusen sju hundre og femti sekel.

53. Hver stridsmann hadde også tatt bytte for seg selv.

54. Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, for at det skulle minne om Israels barn for Herrens åsyn.