1. Da sa Herren til Moses: Se, jeg har satt deg som Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
2. Du skal tale alt det jeg byr deg. Men Aron, din bror, skal tale til farao, og han skal la Israels barn fare ut av sitt land.
3. Men jeg vil forherde faraos hjerte, og jeg vil gjøre mange tegn og under i landet Egypt.
4. Farao skal ikke høre på dere, men jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av landet Egypt med store straffedommer.
5. Egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
6. Og Moses og Aron gjorde dette, som Herren hadde pålagt dem, slik gjorde de.
7. Moses var åtti år gammel, og Aron åttitre år, da de talte til farao.
8. Herren sa til Moses og Aron:
9. Når farao taler til dere og sier: La meg få se et under av dere! - da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den ned foran farao! - da skal den bli til en slange.
10. Så gikk Moses og Aron inn til farao og gjorde som Herren hadde sagt. Aron kastet sin stav ned foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange.
11. Da sendte farao bud på sine vismenn og trollmenn, og de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
12. De kastet hver sin stav, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte deres staver.
13. Men faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, slik som Herren hadde sagt.
14. Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket fare.
15. Gå til farao i morgen tidlig når han går ned til elven, still deg på elvebredden så du møter ham. Staven som ble skapt om til en slange, skal du ta i hånden.
16. Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk fare, så de kan tjene meg i ørkenen! Men hittil har du ikke villet høre.
17. Så sier Herren: På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nå slår jeg på vannet i elven med denne staven som jeg har i hånden, og det skal bli til blod.
18. Fisken i Nilen skal dø og elven skal lukte ille, så egypterne skal kjenne avsky mot å drikke vannet.
19. Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta din stav og rekk hånden ut over egypternes vann, over deres elver, over deres kanaler og over deres sjøer og over alle deres dammer. De skal bli til blod, og det skal være blod i hele landet Egypt, både i trekar og i steinkar.
20. Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo på vannet i elven mens de så på det, både farao og hans tjenere. Da ble alt vannet i elven til blod.
21. Fisken i Nilen døde og elven luktet ille, så egypterne ikke kunne drikke vannet. Og det var blod i hele landet Egypt.
22. Men de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Og faraos hjerte ble forherdet, han hørte ikke på dem, slik som Herren hadde sagt.
23. Farao vendte seg om og gikk hjem til sitt hus, han la seg heller ikke dette på hjertet.
24. Men alle egypterne gravde rundt om Nilen etter drikkevann, for de kunne ikke drikke elvevannet.