1. Herren talte til Moses og sa:
2. Du skal hellige alle førstefødte til meg. Alt det som åpner mors liv blant Israels barn, enten det er folk eller fe, meg hører det til.
3. Moses sa til folket: Husk denne dagen da dere dro ut av Egypt, av trellehuset! For med sterk hånd førte Herren dere ut derfra. Da skal dere ikke ete syret brød.
4. I dag drar dere ut, i måneden abib.
5. Når så Herren fører deg inn i kana’aneernes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han med ed lovte dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.
6. I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.
7. Usyret brød skal du ete alle disse sju dagene. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser.
8. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
9. Det skal være for deg et merke på din hånd og et minnetegn på din panne, for at Herrens lov skal være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.
10. Du skal gjøre etter denne loven til fastsatt tid, år etter år.
11. Når Herren har ført deg til kana’aneernes land, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg landet,
12. da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv. Alt som fødes først i din buskap, og som er av hannkjønn, hører Herren til.
13. Og alt som åpner morsliv blant esler, skal du løse med et stykke småfe. Men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Alt førstefødt av mennesker, blant dine sønner, skal du løse.
14. Når din sønn siden spør deg og sier: Hva betyr dette? - da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, av trellehuset.
15. Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss fare, da slo Herren i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Derfor ofrer jeg til Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hannkjønn. Og alle førstefødte blant mine sønner løser jeg.
16. Det skal være et merke på din hånd og et minnetegn på din panne. For med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.
17. Da nå farao lot folket fare, førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste. For Gud sa: Folket kunne angre seg når de ser krig for seg, og så vende tilbake til Egypt.
18. Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet*. Så dro Israels barn fullt rustet ut av landet Egypt.
19. Og Moses tok Josefs ben med seg. For Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til dere, og da skal dere føre mine ben med dere opp herfra.
20. Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen.
21. Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de dra fram både dag og natt.
22. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.