1. Jetro, presten i Midian, Moses’ svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvordan Herren hadde ført Israel ut av Egypt.
2. Da tok Jetro, Moses’ svigerfar, med seg Sippora, Moses’ kone, som Moses før hadde sendt hjem,
3. og hennes to sønner. Den ene hette Gersjom, for Moses hadde sagt: Jeg er blitt gjest i et fremmed land.
4. Den andre hette Elieser*, for han hadde sagt: Min fars Gud var min hjelp og fridde meg fra faraos sverd.
5. Jetro, Moses’ svigerfar, kom med hans sønner og hans kone. Han kom til ham i ørkenen, der hvor Moses hadde slått leir, ved Guds berg.
6. Og han sendte bud til Moses og sa: Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til deg med din kone og hennes to sønner.
7. Da gikk Moses sin svigerfar i møte, bøyde seg for ham og kysset ham. De spurte hverandre hvordan det sto til. Så gikk de inn i teltet.
8. Moses fortalte sin svigerfar om alt det Herren hadde gjort med farao og med egypterne for Israels skyld, og om alle de vanskeligheter de hadde hatt på veien, og hvordan Herren hadde hjulpet dem.
9. Jetro ble glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde befridd dem fra egypternes hånd.
10. Og Jetro sa: Lovet være Herren som frelste dere av egypternes hånd og av faraos hånd - han som fridde folket av egypternes hånd!
11. Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder. For det har han bevist overfor dem som behandlet dette folket overmodig.
12. Og Jetro, Moses’ svigerfar, ofret brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses’ svigerfar for Guds åsyn.
13. Neste dag satt Moses og skiftet rett mellom folket, de sto omkring Moses fra morgen til kveld.
14. Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står omkring deg fra morgen til kveld?
15. Moses svarte da sin svigerfar: Folket kommer til meg for å søke råd og hjelp hos Gud.
16. Når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover.
17. Da sa Moses’ svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du gjør her.
18. Du må jo bli altfor trett, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg, du makter ikke å gjøre det alene.
19. Men hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg sakene deres fram for ham.
20. Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gjøre.
21. Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti!
22. De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de bærer den sammen med deg.
23. Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det, da vil du kunne holde ut. Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred.
24. Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa.
25. Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, noen til førere over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti.
26. De skiftet rett mellom folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, men i hver liten sak dømte de selv.
27. Så tok Moses avskjed med sin svigerfar, og han dro hjem til sitt eget land.