1. Nå sa Herren til Moses: Enda en plage vil jeg føre over farao og over Egypt, så skal han la dere dra herfra. Ja, når han lar dere fare, skal han drive dere ut med alt dere har.
2. Si nå til folket at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull.
3. Og Herren lot folket få godvilje hos egypterne. Men så var også Moses holdt for en meget stor mann i Egypt, både av faraos tjenere og av folket.
4. Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå midt igjennom Egypt.
5. Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte sønn av farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trellkvinnen, som står bak håndkvernen, likeså alt førstefødt blant buskapen.
6. I hele landet Egypt skal det bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mer skal bli.
7. Men ikke en hund skal gjø mot noen av Israels barn, verken mot folk eller fe. Slik skal dere kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
8. Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele det folket som følger deg! Og så skal jeg dra ut. - Så gikk han bort fra farao i brennende harme.
9. Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan få gjort mange under i landet Egypt.
10. Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land. #4:21. 10:20,27.