1. Da kom Kirjat-Jearims menn og hentet Herrens ark og bar den inn i Abinadabs hus på haugen. Og hans sønn Eleasar vigslet de til å ta vare på Herrens ark.
2. Fra den dagen arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det en lang tid - tjue år gikk det. Da sukket hele Israels hus etter Herren.
3. Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom dere vender om til Herren av hele deres hjerte, så få de fremmede guder og Astarte-bildene bort fra dere og vend hjertene til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri dere av filistrenes hånd.
4. Da skilte Israels barn seg av med Ba’alene og Astarte-bildene og tjente Herren alene.
5. Og Samuel sa: La hele Israel samle seg i Mispa! Så vil jeg be til Herren for dere.
6. Så samlet de seg i Mispa, og de øste opp vann og helte det ut for Herrens åsyn*. De fastet den dagen og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7. Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filistrenes høvdinger opp mot Israel. Da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
8. Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, at han vil frelse oss av filistrenes hånd!
9. Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren. Og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10. For mens Samuel ofret brennofferet, og filistrene rykket fram til strid mot Israel, sendte Herren samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forvirret dem, slik at de ble slått av Israel.
11. Da dro Israels menn ut fra Mispa og forfulgte filistrene og hogg dem ned, like til nedenfor Bet-Kar.
12. Og Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser* og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
13. Slik ble filistrene ydmyket og kom ikke mer inn i Israels land. Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
14. Og de byene som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel igjen, fra Ekron like til Gat. Og alt det landet som tilhørte dem, fridde Israel av filistrenes hånd, for det var fred mellom Israel og amorittene.
15. Samuel dømte Israel så lenge han levde.
16. År etter år dro han omkring til Betel og Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.
17. Hver gang vendte han så tilbake til Rama, for der var hans hus. Der dømte han Israel, og han bygde der et alter for Herren. #1:19. 2:10.