1. Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Så lyd nå Herrens ord!
2. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg vil straffe Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la seg i veien for ham da han dro opp fra Egypt.
3. Gå nå av sted og slå Amalek. Slå med bann alt det han har. Spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og sau, både kamel og esel.
4. Så kalte Saul folket til våpen og mønstret dem i Tela’im. Det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda.
5. Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen.
6. Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill dere fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge dere sammen med dem! For dere gjorde vel mot alle Israels barn da de dro opp fra Egypt. Så skilte kenittene lag med amalekittene.
7. Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bort imot Sur, som ligger øst for Egypt.
8. Agag, Amaleks konge, tok han til fange levende. Alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg.
9. Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og gjøfeet og lammene - alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann. Men alt det feet som var dårlig og verdiløst, det slo de med bann.
10. Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød slik:
11. Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke gjort det jeg har befalt ham. Da ble Samuels vrede opptent, og han ropte til Herren hele natten.
12. Morgenen etter sto Samuel tidlig opp for å møte Saul. Da kom noen og sa til Samuel: Se, Saul kom til Karmel*, og der reiste han et minnesmerke for seg selv, og så snudde han og dro videre ned til Gilgal.
13. Da nå Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.
14. Men Samuel sa: Hva er da dette for en breking av småfe som lyder for ørene mine? Og hva er det for rauting av storfe jeg hører?
15. Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi slått med bann.
16. Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg forkynne deg hva Herren har talt til meg i natt. Han sa til ham: Tal!
17. Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
18. Og Herren sendte deg av sted og sa: Gå og slå disse synderne, amalekittene, med bann og før krig mot dem til du får gjort ende på dem!
19. Hvorfor adlød du da ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
20. Da sa Saul til Samuel: Jeg har adlydt Herrens ord og har gått den veien Herren sendte meg. Jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann.
21. Men folket tok av byttet, småfe og storfe, det beste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal.
22. Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer.
23. For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og tross er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.
24. Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, for jeg var redd folket og gjorde som de sa.
25. Men tilgi meg nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren!
26. Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke gå tilbake sammen med deg! For du har forkastet Herrens ord, og derfor har Herren forkastet deg, så du ikke skal være konge over Israel.
27. Dermed vendte Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten av ytterkappen hans, så den ble revet av.
28. Da sa Samuel til ham: Herren har i dag revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, som er bedre enn du.
29. Og han som er Israels ære lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske så han skulle angre.
30. Saul svarte: Jeg har syndet, men vis meg likevel ære nå for mitt folks eldste og for Israel og vend tilbake sammen med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
31. Da fulgte Samuel ham tilbake, og Saul tilba Herren.
32. Så sa Samuel: Før Agag, Amaleks konge, hit til meg! - Glad til sinns gikk Agag bort til ham, og Agag sa: Sannelig, dødens bitterhet er veket bort!
33. Men Samuel sa: Likesom sverdet ditt har gjort kvinner barnløse, så skal nå din mor bli barnløs fremfor andre kvinner! Så hogg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal.
34. Deretter dro Samuel til Rama. Men Saul dro opp til sitt hus i Sauls Gibea.
35. Helt til sin dødsdag gikk ikke Samuel for å treffe Saul, for Samuel sørget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.