1. David kom til presten Akimelek i Nob*. Og Akimelek kom skjelvende for å møte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med deg?
2. David svarte presten Akimelek: Kongen har gitt meg et ærend å utføre. Han sa til meg: Ingen må få vite noe om det ærendet jeg sender deg i, og som jeg har gitt deg å utføre. Mine menn har jeg satt stevne på det og det sted.
3. Men hva har du nå for hånden? La meg få fem brød eller hva som finnes her!
4. Presten svarte David og sa: Jeg har ikke alminnelig brød for hånden. Men hellig brød er her - bare mennene har holdt seg fra kvinner.
5. David svarte presten og sa til ham: Ja visst, kvinner har vi ikke hatt anledning til å være sammen med, verken i går eller i forgårs. Da jeg dro ut, var alt det mennene mine hadde på seg, hellig. Vel er dette en ferd som ikke er hellig, men i dag blir den hellig ved det de har på seg.
6. Da ga presten ham hellig brød. For det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, for at ferskt brød kunne legges isteden samme dag som de ble tatt bort.
7. Men denne dagen var det en av Sauls tjenere som holdt seg inne der for Herrens åsyn. Han hette Doeg og var fra Edom. Han var den øverste av Sauls gjetere.
8. David sa til Akimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her ved hånden? For jeg har verken tatt sverdet mitt eller mine andre våpen med meg. For kongens ærend har hast.
9. Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, han som du slo i hjel i Terebintedalen, se, det henger innsvøpt i et klede bak efoden*. Vil du ha det, så ta det! Det er ikke noe annet sverd her. David sa: Det finnes ikke maken til det, gi meg det!
10. Så brøt David opp og flyktet samme dag for Saul. Og han kom til Akisj, til kongen i Gat.
11. Og Akisjs tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener?
12. David la seg disse ordene på hjertet og var svært redd Akisj, kongen i Gat.
13. Derfor forandret han sin atferd når de så ham, og lot som han var gal mellom hendene på dem, risset på dørene i porten og siklet i skjegget.
14. Da sa Akisj til tjenerne sine: Dere ser jo at det er en gal mann! Hvorfor kommer dere til meg med ham?
15. Har jeg ikke nok av gale folk, siden dere kommer hit med han der, så han skal plage meg med sin galskap? Skulle en slik få komme inn i mitt hus?