1. Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager, ingen syner brøt igjennom.
2. Så var det en dag mens Eli lå i rommet sitt - øynene hans hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunne se.
3. Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var.
4. Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg.
5. Han løp til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen! Og han gikk og la seg.
6. Men Herren ropte enda en gang: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen!
7. Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
8. Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9. Og Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Og blir det ropt på deg, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! - Og Samuel gikk og la seg på plassen sin.
10. Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører!
11. Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.
12. Den dagen vil jeg la det komme over Eli, alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist.
13. For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld som han kjente til. Hans sønner førte forbannelse over seg, men likevel irettesatte han dem ikke.
14. Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri i evighet skal Eli-ættens misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med offergaver.
15. Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus. Men han våget ikke å fortelle synet til Eli.
16. Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg.
17. Han sa: Hva var det han sa til deg? Kjære, skjul det ikke for meg! Gud la det gå deg ille både nå og siden om du skjuler for meg noe av det han sa til deg!
18. Så fortalte Samuel ham alt sammen og skjulte ikke noe for ham. Da sa han: Han er Herren. Han må gjøre det som er godt i hans øyne!
19. Samuel vokste opp. Og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden.
20. Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren.
21. Og Herren ble ved å la seg se i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.