1. Så hør nå, Israel, de lover og de bud som jeg lærer dere å holde, for at dere må leve og gå inn i det landet som Herren, deres fedres Gud, gir dere, og ta det i eie.
2. Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byr dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere.
3. Dere har med egne øyne sett hva Herren gjorde ved Ba’al-Peor. For Herren din Gud utryddet hver mann blant dere som holdt seg til Ba’al-Peor.
4. Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, dere lever alle den dag i dag.
5. Se, jeg har lært dere lover og bud, slik som Herren min Gud bød meg, for at dere skal gjøre etter dem i det landet dere drar inn i og skal ta i eie.
6. Så skal dere da ta vare på dem og holde dem, da vil andre folkeslag se for en visdom og forstand dere har. For når de får høre om alle disse lovene, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folket.
7. For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er så nær dem som Herren vår Gud er nær oss, hver gang vi kaller på ham?
8. Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger fram for dere i dag?
9. Vokt deg bare og ta deg vel i akt så du ikke glemmer det dine øyne har sett. La det ikke gå deg av minne alle ditt livs dager, men gjør det kjent for dine barn og barnebarn,
10. det som skjedde den dagen da du sto for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall folket sammen for meg, for at jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem.
11. Da kom dere nær til og sto nedenfor fjellet, mens fjellet sto i lys lue like til himmelen. Der var mørke og skyer og skodde.
12. Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men noen skikkelse så dere ikke. Dere hørte bare en røst.
13. Og han forkynte dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti ord. Han skrev dem på to steintavler.
14. På samme tid bød Herren meg å lære dere lover og bud, som dere skal leve etter i det landet dere drar over til og skal ta i eie.
15. Så ta dere nå vel i vare, så sant dere har deres liv kjært. Dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb midt ut av ilden.
16. Derfor må dere ikke handle så ille at dere lager noe utskåret bilde, noe slags avgudsbilde, i skikkelse av mann eller kvinne
17. eller av noe firføtt dyr på jorden eller av noen vinget fugl som flyr under himmelen,
18. eller av noe dyr som kryper på jorden, eller av noen fisk i vannet nedenfor jorden.
19. Når du løfter dine øyne opp til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du ikke la deg forføre, så du begynner å tilbe dem og dyrke dem. Det har Herren din Gud overlatt til alle folkene under himmelen.
20. Men dere har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik som dere er i dag.
21. Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
22. Jeg må dø her i dette landet, jeg kommer ikke over Jordan. Men dere skal gå over Jordan og ta dette gode landet i eie.
23. Ta dere da i vare så dere ikke glemmer Herrens, deres Guds pakt, som han har gjort med dere. Gjør dere ikke noe utskåret bilde av noe slag. For det har Herren din Gud forbudt deg.
24. For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
25. Når du får barn og barnebarn, og dere blir gamle i landet, og dere handler så ille at dere lager et utskåret bilde av noe slag, og dermed gjør det som er ondt i Herrens, deres Guds øyne og egger ham til vrede,
26. så tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere at dere for visst snart skal utryddes av det landet som dere nå drar inn i over Jordan og skal ta i eie. Dere skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt.
27. Herren skal spre dere blant folkene, så bare en liten flokk av dere blir tilbake blant de hedningefolkene Herren fører dere bort til.
28. Der skal dere dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og stein, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter.
29. Der skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel.
30. Når du er i trengsel, og alle disse tingene kommer over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst.
31. For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne. Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han stadfestet med ed.
32. For spør bare om de svunne dager, som var før din tid, like fra den dagen da Gud skapte menneskene på jorden. Og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noe som er så stort som dette?
33. Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har gjort, og er enda blitt i live?
34. Har Gud prøvd på å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, slik som du med egne øyne har sett Herren deres Gud gjorde med dere i Egypt?
35. Du har fått se alt dette, for at du skal vite at Herren er Gud, han og ingen annen.
36. Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden.
37. Fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres etterkommere, førte han deg selv med sin store kraft ut av Egypt,
38. for å drive ut for deg større og sterkere folk enn du er, og føre deg inn og gi deg deres land til arv, slik som det er i dag.
39. Så skal du da i dag vite og ta deg det til hjertet at Herren han er Gud, både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen.
40. Du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel, og dine barn etter deg, og for at du kan leve mange dager i det landet Herren din Gud gir deg til evig eie.
41. På den tiden skilte Moses ut tre byer på den andre siden av Jordan, på østsiden,
42. for at en drapsmann som hadde slått sin neste i hjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunne flykte dit - til en av disse byene - og redde livet.
43. Det var Beser i ørkenen på sletten for Rubens stamme, og Ramot i Gilead for Gads stamme, og Golan i Basan for Manasses stamme.
44. Dette er den lov som Moses la fram for Israels barn.
45. Dette er de vitnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte for Israels barn etter at de var gått ut av Egypt.
46. Det skjedde på den andre siden av Jordan i dalen rett imot Bet-Peor, i det landet som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesjbon, han som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypt.
47. Da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amorittkongenes land på den andre siden av Jordan, på østsiden.
48. De tok landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, til fjellet Sirjon, det er Hermon,
49. og hele ødemarken på den andre siden av Jordan, på østsiden, like til Ødemarkshavet nedenfor Pisga-liene. #3:17.