1. Så snudde vi om og dro til ørkenen på veien til Rødehavet, slik som Herren hadde talt til meg. I lang tid dro vi omkring i Se’ir-fjellene.
2. Da sa Herren til meg:
3. Lenge nok har dere dratt omkring disse fjellene. Vend dere nå mot nord!
4. Og tal til folket og by dem: Dere drar nå fram gjennom det landet som tilhører deres brødre Esaus barn, som bor i Se’ir. De blir redde for dere, men dere skal ta dere vel i akt,
5. så dere ikke gir dere i strid med dem. Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se’ir-fjellene til eiendom.
6. Mat skal dere kjøpe av dem for penger, så dere har noe å ete. Og vann skal dere også kjøpe av dem for penger, så dere kan drikke.
7. For Herren din Gud har velsignet deg i alle dine henders gjerninger. Han har båret omsorg for deg på din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud nå vært med deg. Du har ikke manglet noe.
8. Så dro vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se’ir. Vi tok av fra veien som går fra Eilat og Esjon-Geber gjennom ødemarken, og vendte oss til en annen kant og dro fram på veien til Moabs ørken.
9. Da sa Herren til meg: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom.
10. Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og like høye av vekst som anakittene.
11. Også de blir regnet for refa’itter likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter.
12. Og i Se’ir bodde før i tiden horittene, men Esaus barn drev dem bort og utryddet dem og bosatte seg i deres sted, slik som Israel nå har gjort med sitt land, det som Herren har gitt dem til eiendom.
13. Bryt opp nå, og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken.
14. I trettiåtte år var vi på vandring fra Kadesj-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken. Da var hele den slekt - alle våpenføre menn - utdødd av leiren, slik Herren hadde sverget at det skulle gå dem.
15. Og Herrens hånd var mot dem, så han utryddet dem av leiren til det var ute med dem.
16. Da alle våpenføre menn var utdødd av folket,
17. talte Herren til meg og sa:
18. Nå drar du over Moabs landemerker, gjennom Ar,
19. og du kommer nær Ammons barns land. Men du må ikke angripe dem eller gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom.
20. Også dette landet blir regnet for et refa’ittland. Før i tiden bodde refa’itter der, ammonittene kaller dem samsummitter.
21. De var et stort og tallrikt folk og like høye av vekst som anakittene. Men Herren utryddet dem for Ammons barn, så de drev dem bort og bosatte seg der i deres sted.
22. Det samme gjorde han for Esaus barn, som bor i Se’ir. For dem utryddet han horittene, så de drev dem bort og bosatte seg der i deres sted. Der har de bodd til denne dag.
23. På samme måte gikk det med avittene, som bodde i landsbyene like til Gasa. De ble ødelagt av kaftorerne, som kom fra Kaftor og bosatte seg der i deres land.
24. Bryt opp, dra videre, og gå over Arnon-elven! Se, jeg har begynt å gi amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og hans land i din hånd. Gå nå i gang med å innta det, og gå til kamp mot ham!
25. Fra denne dag vil jeg la redsel for deg og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Alle som får høre om deg, skal skjelve og beve for deg.
26. Fra ørkenen Kedemot sendte jeg bud til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred. Jeg sa:
27. La meg få dra gjennom ditt land! Jeg skal holde meg på veien, jeg vil ikke vike av, verken til høyre eller til venstre.
28. Mat kan du selge meg for penger, så jeg har noe å ete, og vann kan du også gi meg for penger, så jeg kan drikke. La meg bare få dra igjennom til fots,
29. slik som de Esaus barn, som bor i Se’ir, og de moabittene, som bor i Ar, ga meg lov til å gjøre - så jeg kan gå over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
30. Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom sitt land. For Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte hardt for å gi ham i din hånd, som en kan se i dag.
31. Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å overgi Sihon og hans land til deg. Gå nå du i gang med å innta det, så landet blir ditt.
32. Og Sihon og hele hans folk dro ut mot oss til strid, til Jahas.
33. Og Herren vår Gud ga ham i vår vold, vi slo ham og hans sønner og alt hans folk i hjel.
34. Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, menn og kvinner og barn. Vi lot ikke noen bli tilbake eller slippe unna.
35. Bare feet tok vi til bytte i tillegg til hærfanget fra byene som vi inntok.
36. Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og fra byen i dalen like til Gilead var det ikke en by hvor murene var for høye for oss. Herren vår Gud overga dem alle til oss.
37. Men Ammons barns land kom du ikke nær, verken landet langsmed Jabbok-elven eller byene i fjellene eller noe annet som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta.