1. På den tiden sa Herren til meg: Hogg ut to steintavler, av samme slag som de første, og stig opp på fjellet til meg. Du skal også lage en ark av tre.
2. Så vil jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken.
3. Da laget jeg en ark av akasietre og hogg ut to steintavler likesom de første. Og jeg gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.
4. Han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gangen, de ti ord som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet der. Og Herren ga dem til meg.
5. Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet og la tavlene i den arken jeg hadde laget. Der ble de liggende, slik som Herren hadde befalt meg.
6. Så brøt Israels barn opp fra Bene-Ja’akans brønner og kom til Mosera. Der døde Aron, og der ble han begravet. Og hans sønn Eleasar tjente som prest i hans sted.
7. Derfra dro de til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med mange bekker.
8. På den tiden valgte Herren Levis stamme til å bære Herrens paktsark og til å stå for Herrens åsyn og tjene ham og velsigne i hans navn, som de har gjort til denne dag.
9. Derfor fikk Levi ingen del eller arv med sine brødre. Herren er hans arv, slik som Herren din Gud har sagt til ham.
10. Så ble jeg da på fjellet slik som første gangen i førti dager og førti netter. Herren hørte meg også denne gangen, Herren ville ikke ødelegge deg.
11. Og Herren sa til meg: Stå opp og gå av sted og led folket på veien, for at de kan komme inn og ta i eie det landet jeg med ed har lovt å gi deres fedre.
12. Og nå, Israel, hva krever Herren din Gud av deg uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
13. så du holder Herrens bud og hans lover som jeg byr deg i dag, for at det kan gå deg vel?
14. Se, himlenes himler, jorden og alt det som er på den, hører Herren din Gud til.
15. Men bare dine fedre har Herren lagt sin kjærlighet på, så han elsket dem. Og dere som er deres etterkommere, utvalgte han fremfor alle andre folkeslag, slik som en kan se det på denne dag.
16. Så omskjær da deres hjertes forhud, og vær ikke så hardnakket!
17. For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver,
18. som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham mat og klær.
19. Derfor skal også dere elske den fremmede. Dere har selv vært fremmede i landet Egypt.
20. Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge.
21. Han er din ære, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige ting for deg, som dine øyne har sett.
22. Sytti i tallet dro dine fedre ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som himmelens stjerner. #1:10. 1Mos 15:5. 22:17. 46:27.