1. Så tok vi en annen retning og dro oppover veien til Basan. Da dro Og, kongen i Basan, og hele hans folk ut for å kjempe mot oss ved Edre’i.
2. Og Herren sa til meg: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
3. Så ga Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd. Vi slo ham så vi ikke lot noen bli tilbake eller slippe unna.
4. Og vi inntok den gang alle hans byer. Det var ikke en by uten at vi tok den fra dem, seksti byer, hele Argob-landet, Ogs rike i Basan.
5. Alle disse var befestede byer med høye murer, dobbelte porter og bommer. I tillegg tok vi en stor mengde landsbyer.
6. Og vi slo dem med bann, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesjbon. Hver by slo vi med bann, menn og kvinner og barn.
7. Men alt feet og hærfanget fra byene tok vi til bytte.
8. Slik tok vi den gang landet fra begge amorittkongene på denne siden* av Jordan, fra Arnon-elven like til fjellet Hermon -
9. sidonierne kaller Hermon for Sirjon, og amorittene kaller det Senir.
10. Vi inntok alle byene på sletten og hele Gilead og hele Basan like til byene Salka og Edre’i i Ogs rike i Basan.
11. Og, kongen i Basan, var den siste som var tilbake av refa’ittene. Som alle vet, står hans seng i ammonittbyen Rabba. Den er av jern, og den er ni alen lang og fire alen bred, en alen regnet etter lengden av en manns underarm.
12. Dette landet inntok vi den gang. Bygdene fra Aroer, som ligger ved Arnon-elven, og halvdelen av Gilead-fjellene med byene der ga jeg til rubenittene og gadittene.
13. Resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, ga jeg til den halve Manasses stamme - hele Argob-landet, hele Basan, det er det som kalles refa’ittenes land.
14. Ja’ir, Manasses sønn, inntok hele Argob-landet like til gesurittenes og ma’akatittenes grenser. Og dette landet, Basanlandet, kalte han etter sitt eget navn Ja’irs teltbyer. Så har det hett til denne dag.
15. Til Makir ga jeg Gilead.
16. Til rubenittene og gadittene ga jeg landet fra Gilead til Arnon-elven, til midt i elven, og landet langsmed den, til Jabbok-elven, Ammons barns grense,
17. og ødemarken og Jordan og landet langsmed den, fra Kinnerets sjø til Ødemarkshavet, Salthavet, nedenfor Pisga-liene, mot øst.
18. Den gang bød jeg dere og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet så dere kan ta det til eie. Alle krigsdyktige menn blant dere skal nå med våpen i hånd dra fram foran deres brødre, Israels barn.
19. Bare deres koner og barn og deres fe - jeg vet at dere har mye kveg - skal bli igjen i de byene jeg har gitt dere,
20. inntil Herren lar deres brødre komme til ro likesom dere, og de har tatt det landet i eie som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan dere vende tilbake, hver til den eiendom jeg har gitt dere.
21. På samme tid bød jeg Josva og sa: Du har med egne øyne sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik vil Herren gjøre med alle de rikene du er på vei til.
22. Dere skal ikke være redde for dem, for Herren deres Gud vil selv kjempe for dere.
23. Jeg bønnfalt den gang Herren og sa:
24. Herre Herre! Du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. For hvor er det en gud i himmelen og på jorden som kan gjøre slike gjerninger og storverk som du?
25. La meg nå få dra over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellandet og Libanon!
26. Men Herren var vred på meg for deres skyld. Han hørte ikke på meg, men sa til meg: La det nå være nok! Tal ikke mer til meg om dette.
27. Gå opp på Pisgas topp og løft dine øyne mot vest og mot nord og mot sør og mot øst, og se vidt omkring deg! For over Jordan her skal du ikke komme.
28. Og gi Josva befaling og gjør ham frimodig og sterk! For han skal føre dette folket over. Han skal gi dem til arv det landet du skal få se.
29. Så ble vi da i dalen rett imot Bet-Peor.