1. Den dagen da Herren hadde fridd David fra alle hans fiender og av Sauls hånd, fremførte han denne sangen for Herren.
2. Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min befrier.
3. Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til - mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg.
4. Jeg påkaller Den Høylovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5. Dødens bølger omspente meg, fordervelsens strømmer forferdet meg.
6. Dødsrikets rep omga meg, dødens snarer falt over meg.
7. I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8. Da ristet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent.
9. Røk steg opp av hans nese, fortærende ild fra hans munn, glør flammet ut fra ham.
10. Og han bøyde himmelen og steg ned, det var mørke under hans føtter.
11. Han for på kjeruber og fløy, han lot seg se på vindens vinger.
12. Han gjorde mørke til telt omkring seg, vannmasser, tykke skyer.
13. Fram av glansen foran ham brant glødende kull.
14. Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
15. Han sendte ut piler og spredte dem, lyn sendte han og forvirret dem.
16. Da kom revnene i havets bunn til syne. Jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, for hans neses åndepust.
17. Han rakte sin hånd ut fra det høye, han grep meg, han dro meg opp av dype vann.
18. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for mektige for meg.
19. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.
20. Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg.
21. Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, han betalte meg etter mine henders renhet.
22. For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
23. Alle hans lover hadde jeg for øye, fra hans bud vek jeg ikke av.
24. Jeg var ulastelig for ham og voktet meg vel for min synd.
25. Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, etter min renhet i hans øyne.
26. Mot den fromme viser du deg from, mot den redelige stridsmann viser du deg redelig,
27. mot den rene viser du deg ren, mot den falske viser du deg vrang.
28. Elendige folk frelser du, men dine øyne er mot de overmodige, dem fornedrer du.
29. Ja, du er mitt lys, Herre. Herren oppklarer mitt mørke.
30. Med din hjelp stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Guds hjelp springer jeg over murer.
31. Gud, hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32. Hvem uten Herren er Gud, og hvem er en klippe uten vår Gud?
33. Gud, han er mitt sterke vern, han leder den ulastelige på hans vei.
34. Han gir ham føtter som hindene og stiller meg på mine høyder.
35. Han lærer mine hender opp til kamp, så mine armer kan spenne kobberbuen.
36. Du gir meg din frelse til skjold, og din høyre hånd støtter meg. Din nedbøyelse gjør meg stor.
37. Du gjør rommet vidt for mine skritt, og mine ankler vakler ikke.
38. Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem. Jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39. Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise seg. De faller under mine føtter.
40. Du væpner meg med kraft til krig, du bøyer mine motstandere under meg.
41. Du lar mine fiender vende meg ryggen. De som hater meg, utrydder jeg.
42. De ser seg om, men det er ingen frelser - etter Herren, men han svarer dem ikke.
43. Jeg maler dem til støv på jorden, jeg knuser dem og tramper dem ned som søle på gatene.
44. Du redder meg fra mitt folks kamper. Du bevarer meg til å være høvding over hedningefolk. Folkeslag som jeg ikke kjenner, tjener meg.
45. Fremmede kryper for meg, bare de hører om meg, blir de meg lydige.
46. Fremmede visner bort og går skjelvende ut av sine borger.
47. Herren lever, og priset er min klippe. Opphøyet er min frelses klippefaste Gud.
48. Han er den Gud som gir meg hevn og legger folkeslag under meg.
49. Han er den som fører meg ut fra mine fiender. Over mine motstandere opphøyer du meg, fra voldsmannen redder du meg.
50. Derfor vil jeg prise deg blant hedningene, Herre! Jeg vil lovsynge ditt navn.
51. Han gir sin konge store seirer. Han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid. #7:12-16. Sal 144:10.