1. Så sa Akitofel til Absalom: La meg få velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og sette etter David i natt!
2. Da kan jeg komme over ham mens han er trett og motløs. Jeg vil skremme ham slik at alt folket som er med ham, vil flykte, og så kan jeg slå kongen alene,
3. og jeg vil føre hele folket tilbake til deg. Og når alle vender tilbake, unntatt den mannen du søker etter, da vil hele folket ha fred.
4. Dette rådet syntes Absalom og alle Israels eldste godt om.
5. Men Absalom sa: Kall også hit til meg arkitten Husai, så vi kan få høre hva han også har å si.
6. Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Så og så har Akitofel talt. Skal vi nå gjøre som han sier? Hvis ikke, så tal du!
7. Da sa Husai til Absalom: Det er ikke noe godt råd Akitofel har gitt denne gangen.
8. Og Husai sa: Du kjenner din far og hans menn og vet at de er djerve krigere, de raser som en binne i skogen, som de har røvet ungene fra. Din far er en krigsmann, han holder seg ikke hos folkene om natten.
9. Nå holder han seg sikkert gjemt i en hule eller på et annet skjulested. Om han da straks i begynnelsen overfaller folkene dine, så vil alle som hører det, si: Det har vært et stort mannefall blant de folk som følger Absalom.
10. Og om det så er en djerv mann, med et hjerte som en løve, så vil han likevel bli motløs, for hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er djerve folk.
11. Derfor er dette mitt råd: La hele Israel samle seg om deg, fra Dan til Be’er-Sjeba, som sanden ved havet i mengde. Og dra selv med i striden.
12. Når vi så støter på ham et eller annet sted hvor han oppholder seg, så vil vi falle over ham som duggen over jorden. Det skal ikke bli en eneste i live av dem, verken han selv eller noen av de mennene som er med ham.
13. Og dersom han drar seg tilbake til en av byene, så skal hele Israel legge rep omkring den byen. Vi skal dra den ned i dalen til det ikke finnes en stein igjen der.
14. Da sa Absalom og alle Israels menn: Arkitten Husais råd er bedre enn Akitofels råd! - Men det var Herren som hadde laget det slik for å gjøre Akitofels gode råd til intet, så Herren kunne la ulykken komme over Absalom.
15. Så sa Husai til prestene Sadok og Abjatar: Så og så har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og slik har jeg rådet.
16. Send derfor hastig bud til David om det og si: Bli ikke natten over på moene i ødemarken, men sett over elven. Ellers vil både kongen og alt folket som er med ham, gå til grunne.
17. Jonatan og Akima’as holdt seg i En-Rogel. En tjenestepike kom ofte med bud til dem, og de brakte beskjeden videre med bud til kong David. De våget ikke å gå inn i byen og la seg se der.
18. Men en gutt fikk se dem og sa det til Absalom. Da skyndte de seg av sted, begge to, og de kom til Bahurim. De tok inn til en mann der som hadde en brønn på gårdsplassen. I den steg de ned.
19. Hans kone tok og bredte et dekke over brønnen og strødde gryn oppå, så ingen kunne merke noe.
20. Da så Absaloms tjenere kom inn i huset til konen og spurte: Hvor er Akima’as og Jonatan? - svarte konen: De gikk over den lille bekken her. Så lette de etter dem, men fant dem ikke og vendte så tilbake til Jerusalem.
21. Så snart de var gått, kom de andre opp av brønnen. De gikk til kong David med budet og sa: Gjør dere ferdige og sett straks over vannet! For slik og slik er det rådet Akitofel har gitt mot dere.
22. Så brøt de opp, både David og alt folket som var med ham, og satte over Jordan. Da morgenen lysnet fram, manglet det ikke en eneste mann, alle var kommet over Jordan.
23. Men da Akitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og brøt opp. Han dro hjem til sin by og beskikket sitt hus. Deretter hengte han seg, og han døde og ble gravlagt i sin fars grav.
24. David var kommet til Mahanajim da Absalom satte over Jordan med alle Israels menn.
25. Absalom hadde satt Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som hette Jitra, en jisre’elitt som hadde gått inn til Abigal, datter av Nahas og søster til Seruja, Joabs mor.
26. Og Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
27. Da David kom til Mahanajim, hendte det at Sjobi, sønn av Nahas, fra Rabba i Ammons barns land, og Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai fra Rogelim,
28. kom med senger og fat og leirkar og hvete og bygg og mel og ristet korn og bønner og linser og ristede belgfrukter
29. og honning og melk og småfe og oster av kumelk til mat for David og hans folk. For de tenkte: Folkene er blitt sultne og trette og tørste i ødemarken.