1. I Davids tid var det en gang en hungersnød som varte i tre år etter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene.
2. Kongen kalte da gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene hørte ikke til Israels barn, men var av de amoritter som var blitt tilbake i landet. Israels barn hadde sverget dem en ed, men Saul søkte å slå dem i hjel i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.
3. David sa til mennene fra Gibeon: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone det som er gjort, så dere kan velsigne Herrens arv?
4. Gibeonittene svarte: Vi krever ikke sølv eller gull hos Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å drepe noen mann i Israel. Han sa: Det dere krever, vil jeg gjøre for dere.
5. De sa til kongen: Den mannen som ødela oss, og som hadde satt seg fore å utrydde oss, så det ikke skulle finnes noen igjen av oss i hele Israels land,
6. la oss få sju menn av etterkommerne hans, så vil vi henge dem opp for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi dem til dere.
7. Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed som de - David og Jonatan, Sauls sønn - hadde sverget hverandre ved Herren.
8. Men de to sønnene som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok kongen.
9. Han overga dem til gibeonittene. De hengte dem opp på fjellet for Herrens åsyn, og de omkom alle sju på én gang. Det var i de første dager av høsten, i begynnelsen av bygghøsten, at de ble drept.
10. Men Rispa, Ajas datter, tok sin sørgedrakt og bredte den ut på berget fra høstens begynnelse inntil det strømmet vann ned på den fra himmelen. Hun lot ikke himmelens fugler få slå ned på den om dagen eller markens ville dyr om natten.
11. Da David fikk vite hva Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort,
12. dro han av sted og hentet Sauls og hans sønn Jonatans ben fra mennene i Jabes i Gilead. Disse hadde hemmelig tatt dem bort fra torget i Betsjan, der hadde filistrene hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa.
13. Og da han hadde ført Sauls og hans sønn Jonatans ben opp derfra, samlet de også benene av dem som var hengt.
14. Og de begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kis’ grav. De gjorde alt det kongen hadde befalt. Og deretter hørte Gud landets bønn.
15. Igjen kom det til krig mellom filistrene og Israel. David dro ned med mennene sine, og de kjempet med filistrene. David ble trett,
16. og Jisjbi-Benob, som hørte til Rafas barn, tenkte å slå David i hjel - han hadde en lanse som veide tre hundre sekel kobber, og han bar et nytt sverd.
17. Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til hjelp, han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn og sa til ham: Du skal ikke mer dra ut med oss i striden, for du må ikke slokke Israels lys.
18. Siden ble det igjen strid med filistrene. Det var ved Gob. Da felte husatitten Sibbekai en mann som hette Saf og som hørte til Rafas barn.
19. Enda en gang ble det strid med filistrene ved Gob. Og betlehemitten Elhanan, sønn av Ja’are-Orgim, slo gittitten Goliat, som hadde et spyd med et skaft som en vevbom.
20. Enda en gang kom det til strid ved Gat. Der var en høyvoksen mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot - i alt tjuefire fingrer og tær, han var også en etterkommer av Rafa.
21. Han hånet Israel, men Jonatan, sønn av Davids bror Sjimea, hogg ham ned.
22. Disse fire var etterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd.