1. Året etter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De herjet Ammons barns land og beleiret Rabba. Men David holdt seg i Jerusalem.
2. Så hendte det en kveld at David sto opp av sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Da fikk han fra taket se en kvinne som badet seg. Og kvinnen var meget vakker å se til.
3. David sendte bud og spurte seg for om kvinnen. Og de sa: Det er jo Batseba, datter av Eliam og hetitten Urias kone.
4. Da sendte David bud og hentet henne. Hun kom til ham, og han lå hos henne like etter at hun hadde renset seg fra sin urenhet. Så gikk hun hjem igjen.
5. Kvinnen ble med barn, og hun sendte bud om det til David og lot si: Jeg er med barn.
6. Da sendte David dette bud til Joab: Send hetitten Uria til meg! Og Joab sendte Uria til David.
7. Da Uria kom til ham, spurte David ham om det sto vel til med Joab og med stridsmennene, og om hvordan det gikk med krigen.
8. Så sa David til Uria: Gå ned til ditt hus og vask dine føtter! Og da Uria gikk ut av kongens hus, ble det sendt en gave etter ham fra kongen.
9. Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
10. Da det ble meldt David at Uria ikke var gått ned til sitt hus, sa David til ham: Kommer du ikke fra reisen? Hvorfor er du da ikke gått ned til ditt hus?
11. Men Uria sa til David: Arken og Israel og Juda bor i løvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark. Og så skulle jeg gå inn i mitt hus og ete og drikke og ligge hos min kone! Så sant du lever, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke!
12. Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så vil jeg i morgen la deg fare. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13. David ba ham til seg, og han åt og drakk hos ham, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut og gikk til sengs sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke ned.
14. Morgenen etter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15. Og i brevet skrev han slik: Sett Uria lengst fremme, der hvor striden er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør!
16. Mens nå Joab lå og voktet på byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at det var djerve menn.
17. Da mennene fra byen dro ut og kjempet mot Joab, falt noen menn av Davids tjenere, og hetitten Uria døde også.
18. Da sendte Joab bud til David med melding om alt som hadde hendt i krigen.
19. Og han befalte sendebudet: Når du har talt ut til kongen om alt det som har hendt i krigen,
20. og det skulle hende at kongens vrede blir opptent, og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær inntil byen under striden? Visste dere ikke at de ville skyte ned fra muren?
21. Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesjets* sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor gikk dere så nær til muren? - så skal du si: Også din tjener hetitten Uria er død.
22. Så gikk sendebudet av sted og kom og meldte David alt det Joab hadde pålagt ham.
23. Og budet sa til David: Mennene fikk overtaket over oss og dro ut på marken mot oss, men så trengte vi dem tilbake like til byporten.
24. Da skjøt bueskytterne fra muren ned på dine tjenere, og det falt noen av kongens tjenere. Også din tjener hetitten Uria døde.
25. Da sa David til budbæreren: Så skal du si til Joab: Ta deg ikke nær av dette! For sverdet fortærer snart en, snart en annen. Driv bare kraftig på med å kjempe mot byen og rive den ned! Du må sette mot i ham!
26. Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann var død, sørget hun over sin ektefelle.
27. Men da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.