1. Da David var kommet et lite stykke forbi toppen, kom Siba, Mefibosjets tjener, mot ham med et par kløvesler. På dem var det to hundre brød og hundre rosinkaker og hundre stykker sommerfrukt og en skinnsekk med vin.
2. Da sa kongen til Siba: Hva vil du med dette? Siba svarte: Eslene skal kongens husfolk ha til å ri på. Brødet og sommerfrukten skal være til mat for mennene, og vinen til drikke for dem som blir utmattet i ørkenen.
3. Kongen sa: Men hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er fremdeles i Jerusalem. Han sier: I dag vil Israels hus gi meg igjen min fars kongedømme.
4. Da sa kongen til Siba: Alt som Mefibosjet eide, er nå ditt. Og Siba sa: Jeg kaster meg til jorden! Måtte jeg alltid finne nåde for min herre kongens øyne!
5. Da kong David kom til Bahurim, kom det ut fra byen en mann som var i slekt med Sauls hus. Navnet hans var Sjime’i, og han var sønn av Gera. Han gikk og bannet
6. og kastet stein etter David og alle kong Davids tjenere, enda alt folket og alle de djerveste krigsmennene gikk med ham, både på høyre og venstre side.
7. Sjime’i forbannet ham og ropte: Bort med deg! Bort med deg, din blodhund, du fordervede!
8. Herren har nå latt det komme tilbake over deg, alt det blod som har flytt i Sauls hus. Du ble konge i hans sted, og nå har Herren gitt kongedømmet til din sønn Absalom. Se, nå er du kommet i den ulykke du har fortjent, for en blodhund er du!
9. Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få lov til å forbanne min herre kongen? La meg gå dit bort og hogge hodet av ham!
10. Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Når han forbanner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! - hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det?
11. Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som er utgått av mitt liv, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham bare forbanne, for Herren har befalt ham det.
12. Kanskje Herren ser til meg i min nød, så Herren gir meg lykke til gjengjeld for den forbannelsen som har rammet meg i dag.
13. Så gikk David og mennene hans fram etter veien mens Sjime’i gikk oppe i lien jevnsides med ham. Han gikk og bannet, og han kastet stein og sand mens han gikk der jevnsides med ham.
14. Kongen og alt folket som var med ham, dro inn i Ajefim og hvilte der.
15. I mellomtiden var Absalom med alt sitt folk, Israels menn, kommet til Jerusalem. Og Akitofel var med ham.
16. Da nå arkitten Husai, Davids venn, kom til Absalom, sa Husai til Absalom: Kongen leve! Kongen leve!
17. Da sa Absalom til Husai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor dro du ikke med vennen din?
18. Husai svarte: Nei, den som Herren og dette folket og alle Israels menn har utvalgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.
19. Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik som jeg har tjent din far, vil jeg nå også tjene deg.
20. Så sa Absalom til Akitofel: Dere må gi meg et råd, og si hva vi skal gjøre!
21. Akitofel svarte: Gå inn til din fars medhustruer som han lot være igjen for å ta vare på huset! Når da hele Israel får høre at du har gjort deg forhatt hos din far, så vil motet vokse hos alle som er med deg.
22. Så reiste de et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for hele Israels øyne.
23. I den tid gjaldt et råd som Akitofel ga, like så mye som om en hadde spurt Guds ord til råds. Så mye gjaldt hvert råd av Akitofel både hos David og hos Absalom.