Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31

Gammel Testament

Nytt Testament

Salomos Ordspråk 31 Norsk Bibel 88-07 (NB)

Kong Lemuels ord

1. Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:

2. Hva skal jeg si til deg, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?

3. Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!

4. Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,

5. for at de ikke skal drikke og glemme hva som er lov, og forvende retten for arminger.

6. Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!

7. La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke lenger minnes sin plage!

8. Lukk opp din munn for den stumme! Tal saken for alle dem som er nær ved å forgå!

9. Lukk opp din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

En god kone

10. En god kone - hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd.

11. Hennes manns hjerte stoler på henne, og på vinning skorter det ikke.

12. Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

13. Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

14. Hun er som en kjøpmanns skip, hun henter sitt brød langveis fra.

15. Hun står opp mens det ennå er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

16. Hun tenker på en mark og får tak i den! For det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

17. Hun binder opp om seg med kraft og gjør sine armer sterke.

18. Hun merker at det går godt med hennes arbeid, hennes lampe slokkes ikke om natten.

19. Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på teinen.

20. Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

21. Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagenfarget ull.

22. Hun gjør seg tepper, fint lin og purpur er hennes kledning.

23. Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

24. Hun lager skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøpmannen.

25. Kraft og verdighet er hennes klær, og hun ler av den kommende tid.

26. Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

27. Hun holder øye med hvordan det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

28. Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig. Hennes mann står opp og roser henne:

29. Mange dyktige kvinner finnes, men du overgår dem alle!

30. Ynde svikter og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, hun skal roses.

31. Gi henne av hennes arbeids frukt, hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.