1. Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2. Av dem kan en lære visdom og tukt og skjønne forstandige ord.
3. Av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet.
4. De kan gi den enfoldige klokskap, de unge kunnskap og omtanke.
5. Den vise skal høre på dem og gå fram i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6. Av dem kan en lære å forstå ordspråk og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7. Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt blir foraktet av dårer.
8. Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning, og forlat ikke din mors lære!
9. For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10. Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke!
11. De sier: Kom med oss! Vi vil lure etter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn.
12. Vi vil sluke dem levende som dødsriket, helt og holdent, likesom det sluker dem som farer ned i graven.
13. Allslags kostbart gods vil vi finne, fylle våre hus med rov.
14. Du skal få kaste lodd med oss om dette, vi skal alle ha samme pengepung. -
15. Min sønn, slå ikke følge med dem, hold din fot borte fra deres sti!
16. For deres føtter løper i hast til det onde, og de er snare til å utøse blod.
17. Til ingen nytte blir nettet utspent mens alle fuglene ser det.
18. Men disse lurer etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv.
19. Slik går det hver den som søker urettferdig vinning - den tar livet av sine egne herrer.
20. Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin røst høre på torgene.
21. På hjørnet av larmfylte gater roper den, ved byens åpne porter taler den og sier:
22. Hvor lenge vil dere uforstandige elske uforstand, og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23. Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle fram for dere, jeg vil kunngjøre dere mine ord.
24. Fordi jeg ropte, og dere ikke ville høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen ga akt,
25. fordi dere foraktet alle mine råd og ikke ville vite av min tilrettevisning,
26. så vil også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil spotte når det kommer som dere gruer for,
27. når det dere gruer for, kommer som et uvær, og deres ulykke farer fram som en stormvind, når trengsel og nød kommer over dere.
28. Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke. De skal søke meg, men ikke finne meg.
29. Fordi de hatet kunnskap og ikke ville frykte Herren,
30. fordi de ikke ville vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31. derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde planer skal de mettes.
32. For de uforstandiges villfarelse dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem.
33. Men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for noe ondt.