1. Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2. En klok tjener får råde over en sønn som er årsak til vanære, og blant brødrene får han del i arven.
3. Smeltedigel for sølv og ovn for gull, men den som prøver hjertene, er Herren.
4. Den onde gir akt på ondskaps leppe, løgneren lytter til ødeleggelsens tunge.
5. Den som spotter den fattige, håner hans skaper. Den som gleder seg over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6. Barnebarn er de gamles krone, og barns pryd er deres fedre.
7. Det sømmer seg ikke for dåren å tale store ord, og enda mindre for den høybårne å tale løgn.
8. En gave er en edelstein i dens øyne som får den. Hvor den kommer, gjør den lykke.
9. Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet. Men den som ripper opp en sak, skiller venn fra venn.
10. Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11. En ond mann er bare ute etter ugagn, men en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12. Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn å møte en dåre i hans dårskap.
13. Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike bort.
14. Å begynne trette er som å åpne opp for vann. La så tretten fare, før den bryter løs.
15. Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to avskyelige for Herren.
16. Hva hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17. En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18. Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og borger for sin neste.
19. Den som elsker trette, elsker synd. Den som gjør sin dør høy, søker sin egen undergang.
20. Den som er falsk i hjertet, finner ikke noe som er godt. Og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21. Den som har en narr til sønn, får sorg av ham. En dåres far har ingen glede.
22. Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene.
23. Den ugudelige tar gaver ut av brystlommen for å bøye rettens gang.
24. Den forstandige har visdommen for øye, men dårens øyne er ved jordens ende.
25. En uforstandig sønn er til bedrøvelse for sin far og til bitter sorg for henne som fødte ham.
26. Å bøtelegge den rettferdige er ikke godt. Å slå edle menn er tvert imot all rett.
27. Den som er sparsom med sine ord, er klok. Den kaldsindige er en forstandig mann.
28. Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine lepper lukket.