1. Den egensindige følger bare sin egen lyst, og ypper til strid mot all sunn visdom.
2. Dåren bryr seg ikke om å være forstandig, han vil bare vise hva han tenker i sitt hjerte.
3. Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4. Ordene i en manns munn er som dype vann, visdommens kilde er som en bekk som veller fram.
5. Det er ille å gi den skyldige medhold, å skyve den rettferdige til side i retten.
6. Dårens lepper volder trette, og hans munn roper etter pryl.
7. Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans lepper er en snare for hans liv.
8. Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre.
9. Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10. Herrens navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget.
11. Den rikes gods er hans festning, som en høy mur i hans egen tanke.
12. Forut for fall opphøyer en manns hjerte seg, men ydmykhet går forut for ære.
13. Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14. En manns ånd kan holde ham oppe i hans sykdom, men hvem kan bære en motløs ånd?
15. Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16. Et menneskes gave gir ham rom og fører ham fram for store herrer.
17. Den som taler først i en rettssak, synes å ha rett. Men så kommer motparten og gransker hans ord.
18. Loddet gjør ende på trette og skiller mellom mektige.
19. En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning. Å trette med ham er som en bom for en borg.
20. Med frukten av en manns munn blir hans mage mettet, med sine leppers grøde blir han mettet.
21. Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22. Den som har funnet en hustru, har funnet lykke, og har fått en god gave fra Herren.
23. Den fattige kommer med ydmyke bønner, men den rike svarer med harde ord.
24. En mann med mange venner går det ille. Men det finnes venner som henger fastere ved en enn en bror.