1. I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom etter det jeg før hadde sett.
2. Jeg så i dette synet at jeg var i borgen Susan i landskapet Elam. Videre så jeg i synet at jeg var ved elven Ulai.
3. Jeg løftet mine øyne, og se - en vær sto foran elven. Den hadde to horn. Begge hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste sist fram.
4. Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og ingen kunne berge noen fra dens vold. Den gjorde som den ville og ble stor og mektig.
5. Mens jeg så på dette, se, da kom det en geitebukk fra vest. Den for fram over hele jorden uten å komme nær marken. Og bukken hadde et veldig horn mellom øynene.
6. Den kom like bort til væren med de to hornene, den jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.
7. Jeg så at den kom tett innpå væren og for løs på den i sinne. Den stanget til den og brakk begge hornene på den. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Bukken kastet den til jorden og tråkket på den, og ingen kunne berge væren fra dens makt.
8. Geitebukken ble overmåte mektig. Men nettopp som den hadde nådd sin fulle styrke, ble det store hornet brukket av. I dets sted vokste det opp fire horn, store å se til. De vendte mot himmelens fire hjørner.
9. Fra ett av dem skjøt det fram et lite horn*, som vokste seg overmåte stort mot sør og mot øst og mot det fagre land**.
10. Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og av stjernene til jorden, og tråkket dem ned.
11. Ja, helt til hærens fyrste hevet det seg. Det tok fra ham det stadige offer, og stedet for hans helligdom ble omstyrtet.
12. Sammen med det stadige offer ble hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld. Og hornet kastet sannheten til jorden. Det hadde fremgang med alt det foretok seg.
13. Så hørte jeg en av de hellige tale. Og en annen hellig sa til ham som talte: Hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til å bli tråkket ned?
14. Og han sa til meg: To tusen tre hundre aftener og morgener, så skal helligdommen komme til sin rett igjen.
15. Da jeg, Daniel, hadde sett dette synet og søkte å forstå det, se, da sto det med ett foran meg en skikkelse som så ut som en mann.
16. Og jeg hørte et menneskes røst mellom Ulais bredder. Han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!
17. Så kom han til det stedet hvor jeg sto. Og da han kom, ble jeg forferdet og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: Gi akt, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.
18. Mens han talte til meg, sank jeg sanseløs ned med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp.
19. Og han sa: Se, jeg vil nå kunngjøre deg hva som skal skje i vredens siste tid. For synet sikter til den tiden som er fastsatt for enden.
20. Væren som du så, den med de to horn, er kongene av Media og Persia.
21. Den raggete bukken er kongen av Grekenland, og det store hornet mellom dens øyne er den første kongen.
22. Når dette hornet ble brukket av, og det kom fire andre i dets sted, så betyr det at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft.
23. I den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har fylt sine synders mål, skal det stå fram en konge med frekt ansikt og kyndig i onde råd.
24. Hans makt skal bli stor, men ikke ved egen kraft. Han skal gjøre fryktelig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar seg. Mektige fyrster og de helliges folk skal han ødelegge.
25. Fordi han er klok, skal hans svikefulle fremferd lykkes for ham. Han skal opphøye seg i sitt hjerte. Mange skal han ødelegge i deres trygghet. Ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette seg opp, men uten menneskehånd skal han bli knust.
26. Synet om aftener og morgener, som det var tale om, er sannhet. Men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid.
27. Men jeg, Daniel, ble rent avmektig, og jeg ble syk i mange dager. Så sto jeg opp og gjorde min tjeneste hos kongen. Jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forsto det. #7:28. Hab 3:16.