1. Og jeg sto opp for å styrke og verne ham i mederen Darius’ første år.
2. Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg: Se, ennå skal det komme tre konger* over Persia, og den fjerde** skal samle større rikdom enn dem alle. Når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han egge alle mot Grekenlands rike.
3. Så skal det oppstå en veldig konge*, han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4. Men så snart han har stått fram, skal hans rike brytes i stykker og deles* etter de fire vindretninger under himmelen. Det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være så mektig som da han hersket - for hans rike skal bli revet opp og gå over til andre enn dem.
5. Og Sydens konge* skal bli mektig. Men en av hans fyrster** skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike, han skal ha et stort herredømme.
6. Noen år etter skal de slutte forbund. En datter* av Sydens konge skal komme til Nordens konge for å skape vennskap mellom dem. Men hun skal ikke lenge formå å utrette noe. Verken han eller datteren som skulle hjelpe ham, skal holde stand. Og da skal de bli overgitt, både de som brakte henne dit, han som avlet henne og han som fikk henne.
7. Men et av skuddene fra hennes røtter* skal overta hans plass. Han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges** festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt.
8. Også deres guder, sammen med deres støpte bilder og kostbare kar av sølv og gull, fører han som bytte til Egypt. Siden holder han seg borte fra Nordens konge i noen år.
9. Så skal Nordens konge dra ut mot riket til Sydens konge, men han må vende tilbake* til sitt land.
10. Og hans sønner* skal ruste seg til strid og samle en veldig hær. Den skal dra inn i landet og oversvømme det og strømme igjennom. Så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt fram til hans festning**.
11. Da skal Sydens konge* bli harm, og han drar ut for å kjempe mot Nordens konge, som stiller en stor hær. Men den skal gis i hans hånd.
12. Når denne hæren er blitt drevet bort, skal han bli overmodig. Han feller titusener, men får likevel ikke overmakten.
13. Nordens konge* skal komme igjen og stille opp en hær som er større enn den første. Når noen år er gått, kommer han med en stor hær og stor utrustning.
14. I de tider gjør mange opprør mot Sydens konge*. Voldsmenn** av ditt eget folk skal også reise seg, så synet blir stadfestet, men de skal falle.
15. Nordens konge skal komme, kaste opp en voll og innta en sterkt befestet by*. Sydens hærstyrker vil ikke holde stand, selv ikke hans utvalgte mannskap har kraft til å stå fast.
16. Den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, ingen kan stå seg mot ham. Han får fotfeste i det fagre land* og fører ødeleggelse med seg.
17. Han* skal sette seg fore å komme med hele sitt rikes makt, men er villig til å inngå forlik. En kvinne, sin egen datter**, skal han gi ham for at hun skal volde ødeleggelse, men han skal ikke få det i stand, og det skal ikke lykkes for ham.
18. Så vender han seg mot kystlandene og skal innta mange av dem. Men en hærfører* gjør ende på hans hån og lar hans hån falle tilbake på ham selv.
19. Da vender han seg mot festningene i sitt eget land. Men han snubler og faller og er ikke mer*.
20. I hans sted skal det oppstå en* som sender en skatteoppkrever** gjennom det landet som er rikets pryd***. Etter få dager skal han omkomme, men ikke ved vrede og ikke i krig****.
21. I hans sted skal det oppstå et foraktelig menneske*. Han har ikke fått overgitt kongedømmets ære, men han kommer uventet og tilegner seg kongedømmet ved list og svik.
22. De oversvømmede hærer* skal skylles bort foran ham og bli tilintetgjort, likeså forbundsfyrsten**.
23. Etter at han har inngått forbund med ham, farer han med svik. Han skal dra ut og vinne makten med få folk.
24. Uventet gjør han innfall i de mest fruktbare bygdene i landet. Og han skal gjøre ting som verken hans fedre eller hans fedres fedre har gjort. Hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk. Mot befestede byer legger han opp onde råd. Og det vil vare en tid.
25. Sin makt og sitt mot skal han stille opp mot Sydens konge, og kommer med en stor hær. Også Sydens konge skal ruste seg til krig med en overmåte stor og sterk hær. Men han kan ikke holde stand, for det blir lagt opp onde planer mot ham.
26. De som spiser ved hans bord, skal ødelegge ham. Hans hær skal strømme fram, men det blir et stort mannefall.
27. Begge kongene* har ondt i sinne, de sitter ved samme bord og taler løgn. Men det skal ikke lykkes, for ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne.
28. Han skal vende tilbake til sitt land med mye gods. I sitt hjerte legger han opp planer mot den hellige pakt. Etter å ha satt dem i verk vender han tilbake til sitt land.
29. Til fastsatt tid drar han igjen mot Syden, men denne siste gangen skal det ikke gå som første gang.
30. For skip fra Kittim* skal komme mot ham. Da blir han skremt og vender tilbake, og han lar sin vrede gå ut over den hellige pakt. Han kommer tilbake, og gir dem fortrinn som forlater den hellige pakt.
31. Hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg*. De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen.
32. Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall ved glatte ord. Men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut.
33. De forstandige i folket skal lære mengden. Og de skal falle for sverd og bål, ved fangenskap og plyndring i mange dager.
34. Mens de ligger under, skal de få en liten hjelp, men mange vil på hyklersk vis slå seg i lag med dem.
35. Noen av de forstandige skal undertrykkes, så de kan bli lutret og renset og gjort hvite til endens tid. For ennå dryger det med enden, til den fastsatte tiden er inne.
36. Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha fremgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet.
37. Guden som hans fedre dyrket, akter han ikke, heller ikke kvinnenes lyst eller noen annen gud akter han på, for han skal opphøye seg over alle.
38. Men i stedet skal han ære festningenes gud. En gud som hans fedre ikke kjente, ærer han med gull og sølv, edle steiner og andre kostbare ting.
39. Slik skal han gjøre i de sterkeste festningene ved den fremmede guden. Dem som vedkjenner seg denne guden, skal han vise stor ære. Han skal sette dem til å herske over mange, og han deler ut jord til dem som lønn.
40. I endens tid skal Sydens konge støte sammen med ham. Nordens konge skal storme fram mot ham med vogner og hestfolk og mange skip. Han skal falle inn i landene, oversvømme dem og dra videre.
41. Han skal også falle inn i det fagre land. Mange vil falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av Ammons barn.
42. Han rekker ut sin hånd mot landene, landet Egypt skal ikke slippe unna.
43. Han får makt over de skjulte skattene av gull og sølv, alle kostbarhetene i Egypt. Libyere og etiopiere skal følge hans fotspor.
44. Da skal rykter fra Østen og Norden forferde ham. Han drar ut i stor harme for å ødelegge og utrydde mange.
45. Han slår opp sine kongelige telt mellom havet og det fagre, hellige fjell. Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham.