1. I sitt andre regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans ånd urolig, og han fikk ikke sove.
2. Kongen lot da kalle til seg spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne, for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og trådte fram for kongen.
3. Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm. Min ånd er rystet: Jeg vil vite hva jeg har drømt.
4. Kaldeerne sa da til kongen på arameisk*: Kongen leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi deg tydningen.
5. Kongen svarte og sa til kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis dere ikke forteller meg drømmen og hva den betyr, så skal dere hogges i stykker og husene deres skal bli gjort til en skraphaug!
6. Men dersom dere kunngjør meg drømmen og tyder den for meg, da skal dere få rike gaver og stor ære av meg. Si meg derfor drømmen og tyd den for meg.
7. De svarte da for andre gang: Vil ikke kongen fortelle sine tjenere drømmen! Så skal vi si hva den betyr.
8. Kongen svarte: Jeg skjønner godt at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at mitt ord står fast.
9. Hvis dere ikke forteller meg drømmen, er det bare én dom for dere alle. Men dere er blitt enige om å fortelle meg en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre seg. Fortell meg derfor drømmen, så vet jeg at dere også kan si meg hva den betyr!
10. Kaldeerne svarte kongen: Det er ikke et menneske på jorden som kan si kongen det han vil vite. Aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en spåmann eller åndemaner eller kaldeer.
11. Det kongen krever, er altfor vanskelig. Det er ingen andre enn gudene som kan kunngjøre kongen det han vil vite, og de har ikke sin bolig blant menneskene.
12. På grunn av dette ble kongen harm, meget vred, og han befalte at alle Babels vismenn skulle drepes.
13. Da befalingen om å drepe vismennene var utsendt, lette de også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14. Daniel vendte seg da med kloke og forstandige ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, som var dratt ut for å drepe Babels vismenn.
15. Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: Hvorfor har kongen gitt denne strenge befalingen? Arjok fortalte så Daniel hvordan det hadde seg.
16. Da gikk Daniel inn og ba kongen at han ville gi ham en frist, så han kunne kunngjøre tydningen for kongen.
17. Deretter gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hananja, Misjael og Asarja, det som var hendt,
18. for at de skulle be himmelens Gud at han i sin barmhjertighet ville åpenbare denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med Babels andre vismenn.
19. Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste himmelens Gud.
20. Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til.
21. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand.
22. Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset.
23. Jeg takker og priser deg, mine fedres Gud, fordi du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba deg om, det kongen vil vite, har du kunngjort oss.
24. Så gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde gitt befaling om å drepe Babels vismenn. Han kom og sa til ham: Drep ikke Babels vismenn! Før meg inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre tydningen for kongen.
25. Arjok førte da i hast Daniel inn for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som vil kunngjøre tydningen for kongen.
26. Kongen tok til orde og spurte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: Er du i stand til å kunngjøre meg den drømmen jeg har hatt, og dens tydning?
27. Daniel svarte kongen: Den hemmeligheten som kongen har spurt om, makter ingen vismenn, åndemanere, spåmenn eller tegntydere å kunngjøre for kongen.
28. Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i ditt indre mens du hvilte på ditt leie:
29. Da du lå på ditt leie, konge, steg det opp hos deg tanker om hva som skal skje i fremtiden. Han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde deg hva som skal skje.
30. For meg er denne hemmeligheten blitt åpenbart, ikke fordi jeg eier noen visdom fremfor alle andre som lever, men for at tydningen skulle bli kunngjort for kongen, og du skulle få vite ditt hjertes tanker.
31. Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den sto like foran deg og var et fryktinngytende syn.
32. Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber,
33. benene av jern, føttene dels av jern, dels av leire.
34. Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
35. Da knustes på én gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
36. Det var drømmen. Nå skal vi si kongen hva den betyr.
37. Konge, du er kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren!
38. Menneskenes barn, overalt hvor de bor, markens dyr og himmelens fugler - alle har han gitt i din hånd og gjort deg til herre over dem. Du er hodet av gull.
39. Men etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden.
40. Deretter skal det komme et fjerde rike, som skal være sterkt som jern. Likesom jernet knuser og slår alt i stykker, skal dette riket, som knusende jern, slå i stykker og knuse alle de andre rikene.
41. Men når du så at føttene og tærne var dels av pottemakerleire, dels av jern, så betyr det at riket skal være et delt rike. Det skal ha noe av jernets styrke i seg, ettersom du så at jern var blandet med leiren.
42. Og det at tærne på føttene var dels av jern, dels av leire, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del svakt.
43. Og når du så at jernet var blandet med leire, så betyr det at de skal blande seg med hverandre ved giftermål. Men de vil likevel ikke holde sammen, likesom jern ikke blander seg med leire.
44. Og i disse kongenes dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet.
45. Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender. Og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. - Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Sann er drømmen, og troverdig er tydningen av den.
46. Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og hyllet Daniel, og han bød at de skulle bære fram for ham offer og røkelse.
47. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre! Han er en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.
48. Deretter gjorde kongen Daniel til en stor mann. Han ga ham mange rike gaver. Og han satte ham til herre over landskapet Babylon og til øverste leder for alle Babels vismenn.
49. Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel. Daniel selv ble ved kongens hoff. #1:7. 3:12,30.