1. Dette er loven om skyldofferet: Det er høyhellig.
2. På det stedet hvor brennofferet blir slaktet, skal skyldofferet slaktes. Blodet skal stenkes rundt om på alteret.
3. Alt fettet skal ofres, både fetthalen og fettet som dekker innvollene,
4. begge nyrene med det fettet som er på dem ved hoftene, og den store leverlappen, den skal tas ut sammen med nyrene.
5. Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren. Det er et skyldoffer.
6. Alle menn som er prester, kan ete det. På et hellig sted skal det etes, det er høyhellig.
7. Med skyldofferet skal det være som med syndofferet, samme lov gjelder for dem begge. Det skal tilhøre den presten som gjør soning med det.
8. Når en prest ofrer brennoffer for noen, så skal huden av det brennofferet han har ofret, tilhøre den samme presten.
9. Hvert matoffer som bakes i ovn eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den presten som ofrer det.
10. Men hvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene som den andre.
11. Dette er loven om fredsofferet som ofres til Herren:
12. Dersom noen ofrer det til takkoffer, så skal han i tillegg til slaktofferet som bæres fram til takkoffer, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i.
13. Dette er den offergaven han skal bære fram i tillegg til det slaktofferet som bæres fram til takkoffer og fredsoffer, og dessuten syrede kaker.
14. Av dette offeret skal han bære fram en kake av hvert slag som gave til Herren. Det skal tilhøre presten som stenker fredsofferets blod på alteret.
15. Kjøttet av et fredsoffer som bæres fram som takkoffer, skal etes på den dagen det ofres. Det må ikke bli liggende noe av det til om morgenen.
16. Dersom hans slaktoffer er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det etes på den dagen det ofres. Men det som blir tilbake, kan etes den neste dagen.
17. Det som ennå blir tilbake av slaktofferets kjøtt, skal brennes opp med ild på den tredje dagen.
18. Om noen på den tredje dagen eter av fredsofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret. Det skal ikke regnes den som ofret det til gode, det skal være en styggedom. Om noen eter av det, da fører han skyld over seg.
19. Kjøtt* som kommer nær noe urent, skal ikke etes, det skal brennes opp med ild. Ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet.
20. Men den som eter kjøtt av Herrens fredsoffer mens det er noe urent på ham, han skal utryddes av sitt folk.
21. Når noen rører ved noe urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og så eter av kjøttet fra Herrens fredsoffer, da skal han utryddes av sitt folk.
22. Og Herren talte til Moses og sa:
23. Tal til Israels barn og si: Dere skal ikke ete fett av okse eller sau eller geit.
24. Fettet av et selvdødt dyr eller av et dyr som er revet i hjel, kan nyttes til forskjellig bruk, men dere må ikke ete det.
25. Hver den som eter fettet av noe dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk.
26. Blod skal dere ikke ete, verken av fugl eller fe, hvor dere så bor.
27. Hver den som noen gang eter blod, han skal utryddes av sitt folk.
28. Og Herren talte til Moses og sa:
29. Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt fredsslaktoffer til Herren, han skal selv bære fram for Herren sin offergave av sitt fredsslaktoffer.
30. Med egne hender skal han bære fram Herrens ildoffer. Både fettet og brystet skal han bære fram, og brystet skal svinges for Herrens åsyn.
31. Presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal høre Aron og hans sønner til.
32. Og det høyre låret skal dere gi presten som gave av deres fredsoffer.
33. Den av Arons sønner som ofrer fredsofferblodet og fettet, han skal ha det høyre låret som sin del.
34. For svingebrystet og løftelåret har jeg mottatt fra Israels barn av deres fredsslaktoffer og gitt det til Aron, presten, og til hans sønner, som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn.
35. Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer. Det blir gitt dem på den dagen de føres fram for å tjene Herren som prester.
36. Det er den del som Herren befalte at Israels barn skulle gi dem på den dagen de blir salvet, en evig rettighet, fra slekt til slekt.
37. Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om fredsofferet,
38. den som Herren ga Moses på Sinai berg den dagen han bød Israels barn at de skulle ofre til Herren sine offer i Sinai ørken.