1. Og Herren talte til Moses og sa:
2. Gi dette påbudet til Aron og hans sønner: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til om morgenen. Slik skal alterilden holdes brennende.
3. Presten skal kle seg i sin linkappe og bære benklær av lin nærmest kroppen. Og han skal ta bort asken etter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.
4. Så skal han ta av seg sine klær og ta på seg andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted.
5. Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slokne. Hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne fettstykkene av fredsofferet på den.
6. En stadig ild skal holdes tent på alteret, den må ikke slokne.
7. Dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det fram for Herrens åsyn, foran alteret.
8. Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all virak som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et påminningsoffer til Herren.
9. Det som blir til overs, skal Aron og hans sønner ete. Det skal etes usyret på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det.
10. Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høyhellig likesom syndofferet og skyldofferet.
11. Alle av mannkjønn blant Arons barn kan ete det. Til alle tider, fra slekt til slekt, skal det være deres del av Herrens ildofre. Hver den som rører ved dem, skal være hellig.
12. Og Herren talte til Moses og sa:
13. Dette er Arons og hans sønners offer, det som de skal ofre til Herren den dagen en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om kvelden.
14. Det skal lages til med olje på en helle, godt knadd skal det være når du bærer det fram. Et matoffer som er bakt, skal du bære fram i små stykker til en velbehagelig duft for Herren.
15. Den av Arons sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til. Det er en evig lov. Det skal brennes opp helt for Herren.
16. Hvert matoffer som en prest bærer fram for seg selv, skal brennes helt, det må ikke etes.
17. Og Herren talte til Moses og sa:
18. Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det stedet hvor brennofferet blir slaktet, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn. Det er høyhellig.
19. Den presten som bærer fram syndofferet, kan ete det. Det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt.
20. Hver den som rører ved dets kjøtt, skal være hellig. Og om det kommer noe av dets blod på et klesplagg, skal du vaske det på et hellig sted.
21. Er det et leirkar det blir kokt i, så skal karet slås i stykker. Men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann.
22. Alle menn som er prester, kan ete av det. Det er høyhellig.
23. Men de syndoffer som det bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må ikke etes. De skal brennes opp med ild. #4:3-21. 16:27. Heb 13:10.