1. Herren talte til Moses og sa.
2. Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se seg vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger til meg, og ikke vanhellige mitt hellige navn. Jeg er Herren.
3. Si til dem: Dersom noen i hele deres ætt, nå eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger til Herren, mens han har noen urenhet på seg, så skal han utryddes fra mitt åsyn. Jeg er Herren.
4. Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har utflod, skal ete av de hellige gavene før han er blitt ren, heller ikke den som rører ved noen som er blitt uren ved lik, eller den som det går sæd fra,
5. eller den som rører ved noe kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hva urenhet det kan være.
6. Den som rører ved noe slikt, skal være uren til om kvelden, han skal ikke ete av de hellige gavene før han har badet sitt legeme i vann.
7. Når solen er gått ned, er han ren. Deretter kan han ete av de hellige gavene, for det er hans mat.
8. Det som er selvdødt eller revet i hjel, skal han ikke ete, for da blir han uren. Jeg er Herren.
9. De skal ta vare på det jeg vil ha ivaretatt, for at de ikke skal føre skyld over seg for noe slikt og dø fordi de vanhelliger det hellige. Jeg er Herren, som helliger dem.
10. Ingen fremmed skal ete av det hellige. En som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete av det hellige.
11. Men når en prest kjøper en trell for sine penger, da kan trellen ete av det, likeså den som er født i hans hus. De kan ete av hans mat.
12. Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergavene.
13. Men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham som da hun var ung, da kan hun ete av sin fars mat. Men ingen fremmed skal ete av den.
14. Når noen eter noe hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til.
15. Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren,
16. og slik føre misgjerning og skyld over dem når de eter deres hellige gaver. For jeg er Herren, som helliger dem.
17. Og Herren talte til Moses og sa:
18. Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når noen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,
19. da skal dere gjøre det slik at Herren kan ha velbehag i dere: Det skal være en hann uten lyte av storfeet, av sauene eller av geitene.
20. Noe som det er lyte på, må dere ikke ofre, for da har Herren ikke velbehag i dere.
21. Når noen vil ofre til Herren et fredsoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å oppfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, for at Herren kan ha velbehag i det. Det skal slett ikke være noe lyte på det.
22. Dyr som er blinde eller har brukne ben eller sårskader, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal dere ikke ofre til Herren. Dere skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren.
23. Et dyr av storfeet eller småfeet som har et lem som er for langt eller for kort, kan du ofre som frivillig offer, men som løfteoffer har Herren ikke velbehag i det.
24. Et dyr som er gjeldet ved å klemmes eller knuses eller rives eller skjæres, skal dere ikke bære fram for Herren. Slikt skal dere ikke gjøre i deres land.
25. Heller ikke av en utlendings hånd skal dere motta og ofre slike dyr som matoffer til deres Gud, for de er utskjemt. Det er lyte på dem, med dem vinner dere ikke Herrens velbehag.
26. Og Herren talte til Moses og sa:
27. Når en kalv eller et lam eller et kje blir født, da skal de bli sju dager hos moren. Men fra den åttende dagen av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham.
28. Dere skal ikke slakte et dyr av storfeet eller småfeet på samme dag som dets unge.
29. Når dere ofrer til Herren et lovprisningsoffer, skal dere gjøre det slik at Herren kan ha velbehag i dere.
30. Det skal etes samme dag, dere skal ikke la noe av det bli til neste morgen. Jeg er Herren.
31. Dere skal ta vare på mine bud og holde dem. Jeg er Herren.
32. Dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blant Israels barn. Jeg er Herren, som helliger dere.
33. Jeg er den som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren. #10:45.