1. Herren talte til Moses og sa:
2. Tal til Israels barn og si til dem: Når noen gjør et hellig løfte om å vie noen til Herren, da skal du sette løsesummen slik:
3. Du skal verdsette en mann som er mellom tjue og seksti år gammel, til femti sekel sølv etter helligdommens sekel.
4. Men er det en kvinne, da skal du verdsette henne til tretti sekel.
5. Er det en som er mellom fem år og tjue år gammel, da skal du verdsette en som er av mannkjønn, til tjue sekel, og en som er av kvinnekjønn, til ti sekel.
6. Er det en som er mellom en måned og fem år gammel, da skal du verdsette en gutt til fem sekel sølv og en pike til tre sekel sølv.
7. Er det en som er seksti år gammel eller mer, da skal du, dersom det er en mann, verdsette ham til femten sekel, og en kvinne til ti sekel.
8. Men dersom noen er for fattig til å betale etter din verdsetting, da skal han stilles fram for presten, og presten skal verdsette ham. Presten skal verdsette ham alt etter det han som ga løftet, har råd til.
9. Dersom det gjelder et dyr, slike som en ofrer til Herren, da skal alt det en gir Herren av slikt, være hellig.
10. En skal ikke gi noe annet i stedet og ikke bytte det ut, verken et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt. Bytter noen et dyr med et annet, da skal både dyret og det som det byttes med, være hellig.
11. Men dersom det er et eller annet urent dyr, som en ikke skal ofre til Herren, da skal dyret stilles fram for presten,
12. og presten skal verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Som du, prest, verdsetter det, slik skal det være!
13. Men vil noen innløse det, da skal han gi femtedelen mer enn det du har verdsatt det til.
14. Når noen helliger sitt hus som gave til Herren, da skal presten verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Som presten verdsetter, slik skal det stå ved makt.
15. Men dersom den som har helliget sitt hus, vil innløse det, da skal han gi femtedelen mer enn du har verdsatt det til, så blir det hans.
16. Dersom noen helliger Herren noe av sin jordeiendom, da skal du verdsette det etter såkornet, en homer byggsæd til femti sekel sølv.
17. Dersom han helliger sin jord fra jubelåret av, da skal din verdsetting stå ved makt.
18. Men dersom han helliger sin jord etter jubelåret, da skal presten regne ut pengene etter de år som er tilbake til neste jubelår, og det skal gjøres avkortning i den verdien du har satt.
19. Vil den som har helliget jorden, innløse den, da skal han gi femtedelen mer enn du har verdsatt den til. Så skal den være hans for godt.
20. Men dersom han ikke innløser jorden, eller han selger den til en annen, da kan den ikke innløses mer.
21. Men når jorden gis fri i jubelåret, skal den være helliget Herren, likesom bannlyst jord. Den skal tilhøre presten som hans eiendom.
22. Men dersom noen helliger til Herren et jordstykke som han har kjøpt, som ikke har tilhørt den jordeiendommen han har arvet,
23. da skal presten regne ut for ham hva det skal verdsettes til, etter tiden inntil jubelåret. Samme dag skal han gi det du verdsetter det til, det skal være helliget Herren.
24. I jubelåret skal jorden komme tilbake til den han har kjøpt den av, til den som har retten til denne arvejord i landet.
25. All din verdsetting skal skje etter helligdommens sekel. Sekelen skal være tjue gera.
26. Ingen skal hellige det førstefødte i buskapen. Som førstefødt hører det Herren til. Enten det er et dyr av storfeet eller av småfeet, hører det Herren til.
27. Men dersom det er av de urene dyrene, da skal en innløse det etter din verdsetting og legge femtedelen til. Dersom det ikke innløses, da skal det selges etter din verdsetting.
28. Men intet bannlyst som noen vier til Herren av alt det han eier, må selges eller innløses, enten det er folk eller fe eller jordeiendom, alt bannlyst er høyhellig for Herren.
29. Et menneske som er lyst i bann, skal ikke løses, men lide døden.
30. All landets tiende av jordens utsæd og av trærnes frukt hører Herren til. Den er helliget Herren.
31. Vil noen innløse noe av sin tiende, da skal han legge femtedelen til.
32. Og all tiende av storfe og av småfe, av alt det som går under gjeterstaven - hvert tiende dyr - skal være helliget Herren.
33. En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det. Dersom en bytter det, da skal både dyret og det som det byttes ut med, være hellig. Det skal ikke innløses.
34. Dette er de bud som Herren ga Moses på Sinai berg og bød ham å kunngjøre for Israels barn.