1. I kong Jeroboams, Nebats sønns attende år ble Abiam konge over Juda.
2. Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor hette Ma’aka, hun var datter til Abisalom.
3. Han vandret i alle de synder som hans far hadde gjort før ham. Hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.
4. Men for Davids skyld lot Herren hans Gud en lampe brenne for ham i Jerusalem. Han gjorde hans sønn til konge etter ham og lot Jerusalem bli stående.
5. For David gjorde det som var rett i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det Herren hadde befalt ham, unntatt i det som hendte med hetitten Uria.
6. Mellom Rehabeam og Jeroboam var det krig så lenge han levde.
7. Hva som ellers er å fortelle om Abiam og om alt det han gjorde, er skrevet i Judas kongers krønike. Mellom Abiam og Jeroboam var det også krig.
8. Og Abiam la seg til hvile hos sine fedre. De begravde ham i Davids by, og hans sønn Asa ble konge etter ham.
9. I Jeroboams, Israels konges tjuende år ble Asa konge over Juda.
10. Han regjerte førtien år i Jerusalem. Hans farmor hette Ma’aka. Hun var datter til Abisalom.
11. Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.
12. De som drev tempelutukt, drev han ut av landet, og han fikk bort alle de motbydelige avgudene som hans fedre hadde laget.
13. Han avsatte endog sin farmor Ma’aka fra hennes verdighet, fordi hun hadde laget et avskyelig bilde for Astarte. Asa hogg hennes avskyelige avgudsbilde ned og brente det i Kidrons dal.
14. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Likevel var Asas hjerte helt med Herren så lenge han levde.
15. Han lot de gavene som hans far og han selv hadde helliget til Herren, føre inn i Herrens hus, både sølv og gull og andre ting.
16. Mellom Asa og Basja, Israels konge, var det krig så lenge de levde.
17. Basja, Israels konge, dro opp mot Juda og bygde festningsverker i Rama for at ingen skulle få komme fra eller til kong Asa i Juda.
18. Da tok Asa alt det sølv og gull som var igjen i skattkamrene i Herrens hus, sammen med skattene i kongens hus og overlot dem til tjenerne sine. Så sendte kong Asa dem til Benhadad, kongen i Syria, som bodde i Damaskus og var sønn av Tabrimmon, Hesjons sønn, med dette budskap:
19. Mellom meg og deg er det jo et forbund, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå ditt forbund med Basja, Israels konge, så han må dra bort fra meg!
20. Benhadad hørte på det som kong Asa sa, og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han inntok Ijon og Dan og Abel-Bet-Ma’aka, og hele Kinneret med hele Naftalis land.
21. Da Basja hørte det, holdt han opp med å bygge på festningsverkene i Rama, og slo seg ned i Tirsa.
22. Men kong Asa innkalte hele Juda - ingen var fritatt - og de førte bort steinene og tømmeret som Basja hadde brukt til festningsarbeidet i Rama. Med det bygde kong Asa festningsverker i Geba i Benjamin og i Mispa.
23. Det som ellers er å fortelle om Asa, om alle hans store gjerninger og alt det han gjorde, og om de byene han bygde, det er oppskrevet i Judas kongers krønike. Men i sin alderdom fikk han en sykdom i føttene.
24. Og Asa la seg til hvile hos sine fedre. Han ble begravet hos sine fedre i sin far Davids by, og hans sønn Josjafat ble konge etter ham.
25. Nadab, Jeroboams sønn, ble konge over Israel i Juda-kongen Asas andre år, og han regjerte over Israel i to år.
26. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vandret på sin fars vei og i hans synd, den som han hadde fått Israel til å gjøre.
27. Men Basja, Akias sønn, av Issakars hus, fikk i stand en sammensvergelse mot ham. Og Basja slo ham i hjel ved Gibbeton, som tilhørte filistrene. Nadab og hele Israel beleiret den gang Gibbeton.
28. Det var i Juda-kongen Asas tredje år at Basja drepte Nadab, og han ble konge etter ham.
29. Da han var blitt konge, slo han hele Jeroboams hus i hjel. Han lot ikke en levende sjel bli tilbake av Jeroboams hus, men utryddet alle slik som Herren hadde sagt ved sin tjener Akia fra Sjilo.
30. Dette skjedde for de synders skyld som Jeroboam hadde gjort, og som han hadde fått Israel til å gjøre, og fordi han på den måten hadde vakt Herrens, Israels Guds harme.
31. Det som ellers er å fortelle om Nadab og om alt det han gjorde, er skrevet i Israels kongers krønike.
32. Mellom Asa og Israels konge Basja var det krig så lenge de levde.
33. I Juda-kongen Asas tredje år ble Basja, Akias sønn, konge over hele Israel i Tirsa, og han var konge i tjuefire år.
34. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vandret på Jeroboams vei og i hans synd, den som han hadde fått Israel til å gjøre.