1. Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2. Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre dette. Han var ennå i Egypt, for han hadde flyktet dit for kong Salomo, og der bodde han.
3. Nå sendte de bud på ham og kalte ham hjem. Da kom han og hele Israels forsamling og talte til Rehabeam og sa:
4. Din far gjorde vårt åk tungt. Men hvis nå du vil gjøre den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.
5. Han svarte dem: Gå bort og vent i tre dager, og kom så hit til meg igjen! Så gikk folket bort.
6. Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde, og han sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7. De sa til ham: Hvis du i dag hører på folket og retter deg etter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider.
8. Men Rehabeam brydde seg ikke om det rådet som de gamle hadde gitt ham. Han rådførte seg med de unge, de som var vokst opp sammen med ham, og som nå var i hans tjeneste.
9. Han spurte dem: Hva råder dere til at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket lettere som din far la på oss?
10. Og de unge, som var vokst opp sammen med ham, svarte ham: Dette folket har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss! Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11. Har min far lagt et tungt åk på dere, så vil jeg gjøre åket enda tyngre. Har min far tuktet dere med sveper, så vil jeg tukte dere med skorpioner.
12. Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam den tredje dagen, slik som kongen hadde sagt: Kom til meg igjen om tre dager!
13. Da ga kongen folket et hardt svar - han brydde seg ikke om det rådet som de gamle hadde gitt ham,
14. men svarte dem slik som de unge hadde rådet til: Har min far gjort deres åk tungt, så vil jeg gjøre deres åk enda tyngre! Har min far tuktet dere med sveper, så vil jeg tukte dere med skorpioner!
15. Kongen hørte ikke på folket. Herren styrte det slik for at hans ord skulle bli oppfylt, det som Herren hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Akia fra Sjilo.
16. Da nå hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Sørg nå selv for ditt hus, David! - Så dro Israel hjem igjen.
17. Det var bare de Israels barn som bodde i Judas byer, som fikk Rehabeam til konge.
18. Kong Rehabeam sendte så Adoram til dem, han som hadde oppsyn med pliktarbeidet. Men hele Israel steinet ham, så han døde. Kong Rehabeam selv måtte i all hast springe opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.
19. Slik falt Israel fra Davids hus, og slik har det vært til denne dag.
20. Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham. De kalte ham til folkeforsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ikke noen som holdt seg til Davids hus, unntatt Judas stamme.
21. Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigsmenn, for at de skulle kjempe mot Israels hus og vinne riket tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
22. Da kom Guds ord til Guds mann Sjemaja, og det lød så:
23. Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
24. Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hjem igjen hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra meg. - Da adlød de Herrens ord. De vendte om og dro bort, som Herren hadde sagt.
25. Jeroboam bygde Sikem i Efra’im-fjellene om til en befestet by og bosatte seg der. Siden dro han derfra og bygde også Pnuel om til en befestet by.
26. Og Jeroboam tenkte ved seg selv: Riket kunne snart komme tilbake til Davids hus.
27. Dersom dette folket drar opp for å bære fram offer i Herrens hus i Jerusalem, så vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre Rehabeam, Judas konge. Og så vil de drepe meg og vende tilbake til Judas konge Rehabeam.
28. Kongen holdt rådslagning. Så laget han to gullkalver, og han sa til folket: Lenge nok har dere dratt opp til Jerusalem. Se, her er gudene deres, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
29. Og han stilte opp den ene gullkalven i Betel. Den andre satte han i Dan.
30. Dette ble en årsak til synd. Folket gikk helt til Dan og trådte fram for den ene gullkalven der.
31. Jeroboam bygde også hus på offerhaugene og gjorde hvem han ville av folket til prester, enda de ikke var av Levis sønner.
32. I den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, holdt Jeroboam en fest i likhet med den som holdes i Juda. Og han ofret på alteret. Slik gjorde han i Betel. Han ofret til kalvene som han hadde laget. Og han lot dem som han hadde gjort til prester ved offerhaugene, gjøre tjeneste i Betel.
33. Han ofret på det alteret han hadde laget i Betel, den femtende dagen i den åttende måneden, den måned som han hadde valgt etter sitt eget hode. Da holdt han en fest for Israels barn og ofret på alteret og brente røkelse. #13:1. Kol 2:23.