1. På den tiden ble Jeroboams sønn Abia syk.
2. Da sa Jeroboam til sin kone: Gå og ta på deg en forkledning, så ingen kan se at du er Jeroboams kone. Gå så til Sjilo! Der bor profeten Akia, han som sa om meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
3. Ta med deg ti brød og noen kaker og en krukke med honning, og gå til ham. Han vil si deg hvordan det skal gå med gutten.
4. Og Jeroboams kone gjorde så. Hun ga seg i vei og gikk til Sjilo og kom til Akias hus. Men Akia kunne ikke se, for hans øyne var stive på grunn av hans alder.
5. Men Herren hadde sagt til Akia: Nå kommer Jeroboams hustru for å høre hva du vil si om sønnen hennes, for han er syk. Så og så skal du si til henne. Men når hun kommer, vil hun late som om hun er en fremmed.
6. Da nå Akia hørte lyden av fottrinnene hennes i døren, sa han: Kom inn, Jeroboams hustru! Hvorfor later du som du er en fremmed? Det er pålagt meg å forkynne deg et hardt budskap.
7. Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har opphøyet deg midt iblant folket og satt deg til fyrste over mitt folk Israel.
8. Jeg har revet riket fra Davids hus og gitt det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, han som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som var rett i mine øyne.
9. Men du har båret deg verre at enn alle de som har vært før deg. Du er gått av sted og har gjort deg andre guder og støpte bilder, og dermed har du vakt min harme. Du har kastet meg bak din rygg.
10. Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel. Jeg vil feie etter Jeroboams hus, som en feier vekk skitt, til det ikke er noe igjen.
11. Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære. Og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære. For så har Herren talt.
12. Stå nå du opp og gå hjem! Så snart føttene dine trer inn i byen, skal barnet dø.
13. Og hele Israel skal holde sørgehøytid over ham, og de skal begrave ham. Han er den eneste av Jeroboams hus som skal komme i grav, fordi han var den eneste i Jeroboams hus som Herren, Israels Gud, fant noe hos som han hadde velbehag i.
14. Men Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus på én dag. Men hva sier jeg? Allerede nå er det skjedd!
15. Herren skal slå Israel, så det blir som sivet som svaier hit og dit i vannet. Han skal rykke Israel opp av dette gode landet som han ga deres fedre, og strø dem omkring på den andre siden av elven, fordi de har gjort seg Astarte-bilder og vakt Herrens harme.
16. Han skal gi Israel i fiendens vold på grunn av de synder som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre.
17. Da sto Jeroboams kone opp og gikk sin vei. Hun kom til Tirsa*, og med det samme hun trådte på husets dørterskel, døde gutten.
18. De begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøytid over ham, slik som Herren hadde sagt ved sin tjener, profeten Akia.
19. Hva som ellers er å fortelle om Jeroboam, om krigene hans og om hans regjering, det er oppskrevet i Israels kongers krønike.
20. Den tid Jeroboam var konge, var tjueto år. Så la han seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab ble konge etter ham.
21. Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda. Han var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte i sytten år i Jerusalem, den byen som Herren hadde utvalgt blant alle Israels stammer for å la sitt navn bo der. Hans mor hette Na’ama og var fra Ammon.
22. Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Med sine synder egget de ham til nidkjærhet mer enn deres fedre hadde gjort.
23. Også de bygde seg offerhauger og gjorde seg støtter og Astarte-bilder på hver høy bakke og under hvert grønt tre.
24. Det var til og med folk i landet som drev tempelutukt. De tok etter de avskyelige skikkene hos alle de hedningefolkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
25. Så hendte det i kong Rehabeams femte år at Sjisjak, kongen i Egypt, dro opp mot Jerusalem.
26. Han tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus, alt sammen tok han. Han tok også alle de gullskjoldene som Salomo hadde fått laget.
27. Istedenfor dem laget kong Rehabeam kobberskjold, og dem overga han til høvedsmennene for livvakten som voktet inngangen til kongens hus.
28. Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktmennene disse skjoldene og tok dem så med tilbake til vaktrommet.
29. Hva som ellers er å fortelle om Rehabeam og alt det han gjorde, er oppskrevet i Judas kongers krønike.
30. Mellom Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.
31. Og Rehabeam la seg til hvile hos sine fedre. Han ble begravet hos sine fedre i Davids by. Hans mor hette Na’ama og var fra Ammon. Hans sønn Abiam ble konge etter ham.