1. Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
2. Hvor lenge vil du tale slikog la ordene rase som et uvær?
3. Tror du at Gud fordreier retten,at Den Allmektige gjør rett ¬til vrangt?
4. Hvis dine barn har syndet ¬mot ham,så har han gitt dem ¬deres synd i vold.
5. Å, om du ville søke Gudog be Den Allmektige om nåde!
6. Så sant du er skyldfri og redelig,vil han nok våke over deg,gjenreise din bolig ¬og gi deg rett.
7. Da blir det smått, ¬det første du hadde,mot det store du siden skal få.
8. Bare spør de framfarne ætter,gi akt på det fedrene fant ut.
9. Vi er jo fra i går ¬og vet ikke stort,som en skygge er våre dager ¬på jorden.
10. Fedrene kan lære deg ¬og gi deg beskjed,tale til deg ut fra det de vet.
11. Vokser det siv ¬der det ikke er myrlendt,blir starrgresset stort ¬der det ikke fins vann?
12. Om det ennå står friskt ¬og ikke blir skåret,tørker det bort ¬før alt annet gress.
13. Slik går det med alle ¬som glemmer Gud,håpet svinner for den ¬som er gudløs.
14. Hans trygghet henger ¬i tynne tråder,han setter sin lit til spindelvev.
15. Han støtter seg til sitt eget hus,men det holder ikke;han klynger seg til det, ¬men det står ikke støtt.
16. Han står som et frodig tre ¬i solen,grenene brer seg ut over hagen.
17. Røttene fletter seg inn ¬i en steinrøys,haker seg fast mellom steinene.
18. Men rives han bort fra det sted ¬hvor han bodde,kjennes det ikke ved ham: ¬«Jeg har ikke sett deg.»
19. Se, slik tar hans livsløp slutt,og en annen gror opp av jorden.
20. Se, Gud vil aldri vise bortden som er hel i sin ferd;men ugjerningsmenn ¬tar han ikke i hånden.
21. Han vil fylle din munn ¬med latterog legge jubelrop ¬på dine lepper.
22. De som hater deg, ¬må kle seg i skam,de gudløses telt blir borte.