1. Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa:
2. Mine tanker gir meg svar ¬på dette,derfor er jeg så opphisset.
3. Til min skam ¬må jeg høre refsende ord,men min ånd gir meg svar ¬fra den innsikt jeg har.
4. Du vet det har vært slik ¬fra eldgammel tid,helt siden mennesker ¬ble satt på jorden:
5. De gudløse jubler en kort tid,et øyeblikk varer ¬nidingens glede.
6. Om hans hovmod hever seg ¬himmelhøyt,og hans hode reiser seg ¬mot sky,
7. så går han for alltid til grunne ¬som skitt;de som så ham, spør: ¬«Hvor ble det av ham?»
8. Han flyr bort som en drøm ¬og fins ikke mer,forsvinner likesom et syn ¬om natten.
9. Øyet som så ham, ¬ser ham ikke lenger,han er aldri mer å se ¬på sitt hjemsted.
10. Hans barn må be småkårsfolk ¬om hjelp;selv må han gi sin rikdom ¬tilbake.
11. Hans ben var fulle ¬av ungdoms kraft,men nå må den følge ham ¬i støvet.
12. Det onde smaker søtt ¬i hans munn,han gjemmer det under tungen.
13. Han sparer på det ¬og slipper det ikke,men holder det fast mot ganen.
14. Likevel forvandles maten ¬i hans mage,den blir til ormegift ¬i hans indre.
15. Den rikdom han slukte, ¬må han kaste opp,Gud driver det ut av hans buk.
16. Ormegift må han suge i seg,hoggormen dreper ham ¬med sin tunge.
17. Aldri får han se at det flyterbekker med honning ¬og elver med melk.
18. Han må betale tilbake ¬det han har vunnetog får ikke nyte godt av det;han har ingen glede ¬av den rikdom han vant.
19. For han knuste småkårsfolk ¬og lot dem ligge,han røvet hus ¬som han ikke hadde bygd.
20. Men han fant aldri ro ¬i sitt indre;med alle sine skatter ¬kan han ikke berges.
21. Ingen ting unnslapp ¬hans grådighet,derfor skal ikke ¬hans velstand vare.
22. Det blir trangt for ham ¬midt i hans overflod,ulykken rammer ham ¬med all sin makt.
23. For at han skal få nok,lar Gud sin brennende vrede ¬nå hamog lar undergang regne ned ¬over ham.
24. Flykter han for våpen av jern,skal en bronsebue ¬gjennombore ham.
25. Han trekker pilen ut av sin ryggog spissen ut av galleblæren;da blir han grepet av redsel.
26. Bare mørke har han i vente.Han skal fortæres av en ildsom ikke mennesker blåser på.De av hans ætt ¬som er sluppet unna,skal det også gå ille med.
27. Himmelen åpenbarer ¬hans skyld,og jorden reiser seg mot ham.
28. Den avling han har i sitt hus, ¬føres bort,den skylles vekk ¬på Guds vredes dag.
29. Slik lagnad får onde mennesker ¬av Gud,det er den arv ¬han har bestemt for dem.