Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42

Gammel Testament

Nytt Testament

Job 33 Bibelen 1978-85 Bokmål (N78BM)

Gud advarer og berger

1. Men hør på det jeg sier, Job,lytt til alle mine ord!

2. Se, jeg åpner munnen,jeg vil bruke min tunge ¬og stemme.

3. Jeg taler av et oppriktig hjerte,jeg sier likefram det jeg vet.

4. Det er Guds Ånd ¬som har skapt meg,Den Allmektiges ånde ¬holder meg i live.

5. Hvis du kan, så gi meg svar!Stå opp og fremstill saken ¬for meg!

6. Se, for Gud er vi begge like,også jeg er formet av leire.

7. Du skal ikke skjelve ¬av redsel for meg,min hånd skal ikke hvile tungt ¬på deg.

8. Du sa jo mens jeg hørte på,– jeg oppfattet ordene tydelig:

9. «Jeg er ren og uten synd,plettfri er jeg, fri for skyld.

10. Men Gud finner noe å innvende ¬mot meg,han holder meg for sin fiende.

11. Han setter mine føtter i blokkenog passer på meg hvor jeg går.»

12. Nei, til det vil jeg svare:«Dette har du ikke rett i,for Gud er større ¬enn mennesker.»

13. Hvorfor fører du dette klagemål ¬mot ham:«Han svarer ikke ¬hva jeg enn sier!»

14. Gud taler én gang, ¬ja én gang til,men folk bryr seg ikke om det.

15. I drømmer og syner om natten,når mennesker faller i dyp søvn,eller når de ligger og slumrer,

16. da åpner han deres ørerog advarer dem ¬på skremmende vis.

17. Han vil få mannen ¬til å oppgi sin udådog utrydde hovmodet hos ham.

18. Han vil spare ham ¬for å gå i gravenog berge hans liv fra spyd.

19. Mennesket blir også tuktetmed smerter på sitt leie;det er en stadig strid ¬i hans lemmer.

20. Maten byr ham imot,selv livretten ¬har han ikke lyst på.

21. Hans hold tæres bort, ¬en kan ikke se det;det fins ikke kjøtt på hans ben,de som ikke var synlige før.

22. Han er kommet graven nær,hans liv møter dødens engler.

23. Er det da en engel ¬ved hans side,en eneste talsmann blant tusen,som kan fortelle ham ¬hva han skal gjøre,

24. så er han nådig mot ham ¬og sier:«Fri ham fra å gå ned i graven!Jeg har fått løsepenger ¬for ham.»

25. Nå blir kroppen sterk ¬som da han var ung,han blir atter ¬som i ungdommens dager.

26. Han ber til Gud, ¬som har godvilje for ham,med jubel får han se Guds åsyn;og han gir mannen ¬hans rettferd tilbake.

27. Han synger ¬så menneskene hører det:«Jeg hadde syndet ¬og krenket retten,men han gjengjeldte meg ¬det ikke.

28. Han fridde meg ¬fra å gå i graven,nå får jeg leve og se lyset.»

29. Se, alt dette gjør Gud ¬for mannenbåde to og tre ganger.

30. Han fører ham opp av gravenså han får se lyset ¬i de levendes land.

31. Hør etter, Job, og lytt til meg!Vær stille, så jeg kan få tale.

32. Har du noe å si, så svar meg!Tal, for jeg vil gjerne gi deg rett.

33. Hvis ikke, må du høre på meg.Vær stille, ¬så skal jeg lære deg visdom.