Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Lukas 8:6-23 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

6. Noko fall på steingrunn, og det visna med same det rann opp, av di det ikkje fekk væte.

7. Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp saman med kornet og kjøvde det.

8. Men noko fall i god jord, og det voks opp og gav grøde, heile hundre foll.» Då han hadde sagt dette, ropa han ut: «Den som har øyro å høyra med, han høyre!»

9. Sidan spurde læresveinane han kva denne likninga skulle tyda.

10. Han svara: «Dykk er det gjeve å kjenna løyndomane om Guds rike. Men dei andre får det i likningar, så dei skal sjå, men ikkje skilja, og høyra, men ikkje skjøna.

11. Likninga tyder: Såkornet er Guds ord.

12. Dei attmed vegen er dei som høyrer ordet; men så kjem djevelen og tek det bort frå hjarta deira, så dei ikkje skal tru og verta frelste.

13. Dei på steingrunn er dei som tek imot ordet med glede når dei høyrer det. Men dei har ikkje rot; dei trur til ei tid, men når dei vert sette på prøve, fell dei frå.

14. Det som fall mellom klunger, er dei som høyrer ordet, men på vegen gjennom livet vert dei kjøvde av suter og rikdom og nytingar, så dei ikkje ber fullmogen grøde.

15. Men det i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek vare på det i eit vent og godt hjarta, så dei held ut og ber grøde.

16. Ingen kveikjer eit ljos og gøymer det under eit kar eller set det under ei seng; nei, han set det i ein stake, så dei som kjem inn, kan sjå ljoset.

17. For ingenting er løynt utan at det skal fram, og ingenting er gøymt utan at det skal verta kjent og koma for dagen.

18. Akta vel på korleis de høyrer! For den som har, han skal få. Men den som ikkje har, skal missa jamvel det han trur han har.»

19. Mor hans og brørne hans kom og ville møta han, men dei slapp ikkje fram for folkemengda.

20. Då sa ein til han: «Mor di og brørne dine står utanfor og vil gjerne tala med deg.»

21. Men han svara: «Mor mi og syskena mine, det er dei som høyrer Guds ord og gjer etter det.»

22. Ein dag steig han ut i ein båt saman med læresveinane. «Lat oss fara over til hi sida av sjøen,» sa han. Så la dei utpå,

23. og medan dei siglde, sovna han. Då kom det ein kvervelvind kastande over sjøen, båten heldt på å gå full, og dei var i stor fare.

Les hele kapitlet Lukas 8