Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Lukas 18:1-12 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

1. Han fortalde dei ei likning om at dei støtt skulle be og ikkje gje opp:

2. I ein by var det ein domar som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneske.

3. I same byen var det ei enkje; ho kom gong på gong til han og sa: «Hjelp meg mot motparten min, så eg kan få min rett.»

4. Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje har age for noko menneske,

5. vil eg likevel hjelpa denne enkja til retten hennar, så som ho plagar meg, elles endar det vel med at ho legg til meg midt i synet.»

6. Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege domaren seier!

7. Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei?

8. Eg seier dykk : Han skal syta for at dei får sin rett, og det snart. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»

9. Til nokre som trudde om seg sjølve at dei var rettferdige, og såg ned på alle andre, fortalde Jesus denne likninga:

10. To menn gjekk opp til templet og ville be. Den eine var farisear og den andre tollar.

11. Farisearen stelte seg opp og bad såleis: «Eg takkar deg, Gud, fordi eg ikkje er som andre menneske, som svindlar, gjer urett og bryt ekteskapet, eller òg som den tollaren der.

12. Eg fastar to gonger i veka og gjev tiend av alt eg tener.»

Les hele kapitlet Lukas 18