1. Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi glede og min krans, stå faste i Herren, mine kjære!
2. Eg påminner Evodia og Syntyke: De må semjast som kristne!
3. Og så bed eg deg, du som med rette heiter Synzygus, at du må hjelpa desse to. For dei har stridt med meg for evangeliet, saman med Klemens og dei andre medarbeidarane mine, dei som har namna sine skrivne i livsens bok.
4. Gled dykk i Herren alltid! Atter vil eg seia: Gled dykk!
5. Lat alle menneske få merka kor gode og milde de er! Herren er nær!
6. Gjer dykk inga sut for noko! Men legg alt de har på hjarta, fram for Gud i bøn og påkalling med takkseiing.
7. Og Guds fred som går over alt vit, skal vara dykkar hjarto og tankar i Kristus Jesus.
8. Elles brør: Alt som er sant, alt som er gjævt, alt som er rett, alt som er reint, alt som er verdt å elska og akta, all god gjerning og alt som rosverdig er, legg vinn på det!
9. Det som de har lært og teke imot, det som de har sett og høyrt av meg, gjer det! Så skal fredens Gud vera med dykk.
10. Det var ei stor glede for meg i Herren at de på nytt har makta å tenkja på det eg treng. De har nok tenkt på det før òg, men då hadde de ikkje høve til å gjera det.
11. Ikkje så at eg seier dette fordi eg leid naud, for eg har lært å vera nøgd med det eg har.