28. No var han på veg heim og sat i vogna si og las profeten Jesaja.
29. Då sa Anden til Filip: «Gå dit bort og hald deg attmed den vogna!»
30. Filip sprang bortåt, og då han høyrde at han las profeten Jesaja, spurde han: «Skjønar du det du les?»
31. «Korleis kan eg vel det når ingen rettleier meg?» svara han. Og han bad Filip stiga opp i vogna og setja seg attmed han.
32. Det stykket i Skrifta som han las, lydde så:Lik sauen dei fører til slakting,lik lammet som teier ¬når det vert klypt,lét han ikkje opp sin munn.
33. Då han var fornedra,vart domen over han bortteken.Kven kan fortelja om hans ætt?For livet hans er rykt bort ¬frå jorda.
34. Hoffmannen sa då til Filip: «Sei meg, kven er det profeten talar om her? Er det om seg sjølv eller om ein annan?»
35. Då tok Filip til å tala, og ut frå dette skriftordet forkynte han evangeliet om Jesus for han.
36. Medan dei køyrde frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn, og hoffmannen sa: «Her er vatn. Kva er i vegen for at eg vert døypt?»
37. «Trur du av heile ditt hjarta, så kan det gjerast,» sa Filip. «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son,» svara han.