Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

2. Korintar 2:6-17 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

6. Men den mannen har fått straff nok i og med det som dei fleste la på han.

7. No må de heller tilgje og trøysta han, så han ikkje skal gå under i endå tyngre sorg.

8. Difor bed eg dykk at de må møta han med kjærleik.

9. Dette var òg grunnen til at eg skreiv. Eg ville vita om de held mål og er lydige i alt.

10. Den som de tilgjev, han tilgjev eg òg. Ja, om eg i det heile har noko å tilgje, så har eg for Kristi åsyn tilgjeve det for dykkar skuld,

11. så vi ikkje skal verta dåra av Satan. For vi veit kva han vil.

12. Då eg kom til Troas og skulle forkynna Kristi evangelium, fann eg ei open dør i arbeidet mitt for Herren.

13. Men eg var uroleg fordi eg ikkje fann Titus, bror min. Difor bad eg farvel med dei og fór til Makedonia.

14. Men Gud vere takk, som alltid fører oss fram på sigersferd i Kristus og ved oss spreier kunnskapen om seg som ein ange på kvar stad.

15. For vi er Kristi gode ange for Gud, mellom dei som vert frelste, og mellom dei som går fortapt;

16. for dei som går fortapt, ein ange av død til død, for dei som vert frelste, ein ange av liv til liv.Kven er vel dugande til dette?

17. Vi er i alle fall ikkje lik dei mange som forfalskar Guds ord og driv handel med det. Men med rein hug, sende av Gud og for Guds åsyn talar vi i Kristus.

Les hele kapitlet 2. Korintar 2